Vennskapsbånd (Heftet)

Serie: Sølvbåndet 9

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Sølvbåndet
Serienummer: 9
ISBN/EAN: 9788202479626
Kategori: Romanserier
Omtale Vennskapsbånd

Edgars gåtefulle advarsel skremmer Maiken. Hvem i hennes nære krets må hun passe seg for? Samtidig gleder hun seg til å flytte inn i det vesle huset i skogkanten, sammen med Elvin. Men det ligger skremmende nært åstedet for drapet på Gustav Jensen …

Til toppen

Andre utgaver

Vennskapsbånd
Bokmål Ebok 2015
Vennskapsbånd
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023

Flere bøker av Martine Strømsnes:

Utdrag

Maiken så seg rundt i det nye huset deres. Hun smilte fornøyd og nikket til ektemannen. «Er det ikke blitt fint?»
Elvin betraktet henne kjærlig. «Det er blitt riktig flott, Maiken. Jeg kan fremdeles ikke tro at du lurte meg og flyttet inn alle sakene uten min hjelp,» sa han og lo høyt.
Maiken så lurt på ham og lo litt hun også. Det var gått et par dager siden Petra, Thea og Maiken hadde flyttet alle eiendelene deres hit. De hadde nå tilbrakt to netter i huset i skogkanten. Maiken elsket alt med det nye stedet deres, bortsett fra en liten detalj, som hun hele tiden forsøkte å glemme.
«Men du burde være litt mer forsiktig,» sa Elvin. Han var blitt litt alvorlig nå. «Du må huske på barnet i magen.»
«Det gikk så fint. Jeg hadde god hjelp. Dessuten hadde vi Holgers trillebår.»
Elvin ristet lattermildt på hodet. Han hadde ledd godt da han fant ut om flyttingen også, og sagt at han så for seg de tre kvinnene og Kaja skyve trillebåren med utstyrskisten gjennom Hundalen. Likevel var han blitt glad, og den første natten deres alene i huset var blitt helt spesiell.
Det var mandag kveld. En ny arbeidsuke var godt i gang, men nå var det snart leggetid. Maiken og Elvin hadde sittet borti i brakka sammen med de andre litt utover kvelden, og Maiken hadde gjort seg ferdig med arbeidet der borte før hun gikk for kvelden. Hun hadde også passet på å hente vann og gjøre alt klart til morgenmaten. Foreløpig gikk det helt fint å bo et annet sted enn der hun arbeidet. Og det nye huset var så fint at det fikk det til å krible i magen hennes.
«Jeg er stuptrøtt,» sa Elvin midt i et langt gjesp. «Dette arbeidet med tunnelen tar virkelig på kroppen.»
«Vi går og legger oss,» sa Maiken og blåste ut det lille talglyset på bordet.
Det var først når hun lå tett inntil Elvin, med armene hans godt rundt henne, at hun igjen begynte å tenke på den lille detaljen hun ikke likte ved huset. Og det var den ekle nærheten til drapet. Hun visste ikke riktig hva det var ved huset hun reagerte sånn på. Hun hadde funnet ut at det ikke gikk an å se hvor Gustav Jensen ble drept fra husets to vinduer. Ei heller kunne man se dit om man satt utenfor huset. Så det var ikke det at hun så stedet hvor hun hadde slått ham i hjel. Det var vel det at hun visste hvor nært det var. Dessuten lå huset mellom trærne, inne i skogen, ikke ute i den åpne Hundalen. Hun følte seg nesten fanget her inne, at huset var en del av drapsåstedet.
Elvin sovnet fort, men Maiken slet med å finne roen. De to nettene hun hadde sovet i huset, hadde hun vært plaget av noen forferdelige mareritt om den tidligere avdelingsingeniøren. Verre enn noen gang tidligere. Han kom gående inn i huset hennes, med skitten frakk og en voldsom kul i hodet, og han begynte å kvele henne i sengen. Du har begått en urett, og du må gjøre bot. Det var de ordene han sa til henne mens han holdt hendene i et jerngrep rundt halsen hennes. Edgars ord.
Maiken ble redd bare ved å tenke på det, og kunne ikke presse seg tett nok inntil Elvin da hun våknet de to nettene, våt av svette.

Til toppen

Bøker i serien