Hedvig fortet seg ut i gangen og bort til ytterdøren. Da hun lukket den opp, så hun ingen på gårdsplassen. Himmelen var dekket av skyer, og det var mørkere enn vanlig på denne tiden. Et kjølig vindkast fant veien opp under nattkjolen og sendte et grøss gjennom Hedvig idet hun hørte en hest galoppere i nærheten. Hun dro på seg støvlene og gikk ut på trappen. Det var ingen å se på gårdsveien, så hun gikk mot stallen. Idet hun rundet hushjørnet, fikk hun et glimt av en hest som forsvant ut av syne ved buskene nede ved strandkanten. Uroen spredte seg i kroppen da hun fortet seg mot stallen. Var det en av deres hester? I så fall var det kanskje bare Halvard som ønsket seg en ridetur?
Hun var ikke mer enn et steinkast unna da døren til stallen gikk opp og noen kom ridende ut. Selv om det var midt på natten, kjente hun igjen den elegante, spedlemmede skikkelsen til Norma med det samme. Mannen som satt på hestens rygg, var derimot helt ukjent for henne.
Hedvig la på sprang.
«Hva er det du gjør med hesten min?» ropte hun fortvilet.
Rytteren snudde hodet i hennes retning, før han satte hælene inn i flankene på hesten. Norma bykset til og stormet av gårde i samme retning som den andre hesten.
Hedvig løp alt hun kunne, men innen hun nådde frem til stallen, var rytteren og Norma langt unna.
«Nei!» ropte hun fortvilet.

Til toppen