Drama i Bakke kloster

Denne boka begynner der forrige sluttet – i Bakke kloster i Nidaros, som ikke finnes lenger. Restene etter det ligger skjult i grunnen mellom Innherredsveien 3 og Kirkegata i Trondheim. 
Den beskrivelsen jeg gir i boka er altså oppdiktet, for ingen vet særlig mye om hvordan det egentlig var.

            Bakke kloster var et nonnekloster, grunnlagt på 1100-tallet, og i kong Sverres saga fra 1183 kalles det Nonneseter på Bakka. Man tror det tilhørte benediktinerordenen. Bakke kloster ble nedlagt under reformasjonen i 1537, men det ser ut til at nonnene fikk fortsette å bo der, med en verdslig forstander. Den siste abbedissen døde i 1561. 

«Finner»

Det Kolrun og hennes samtidige kaller «finner» er selvsagt sørsamer. Det har vært en viss debatt i 180 år eller så om de var i hennes – våre – trakter på Kolruns tid, men jeg er sikker på at det var de. Kanskje vi skal se litt på de teoriene som har versert – de er ikke uten merkverdige innslag og teorier:

  1. Rudolf Keyser, 1839: 
    Norge og Sverige var befolket av samer i steinalderen, men i «kobberalderen» trengte kelterne (?) inn og fordrev samene nordover. Bare små grupper overlevde i de nordlige delene av Norge og Sverige.
     
  2. P.A. Munch, elev av Keyser, 1852: 
    Da nordgermanerne kom til Norge var landet sparsomt «beboet av et Jæger- og Nomadefolk av Polarracen» som levde som steinalderfolk med redskaper av bein og horn og hadde rein som «huusdyre». Da nordmennene – altså germanerne – tok landet i bruk ble «Finner eller Lapper» fordrevet nordover, men muligens var det noen av dem her sørpå ennå i det sjette århundre.
     
  3. Oluf Rygh, 1874: 
    Det finnes spor etter to forskjellige steinalderkulturer i Norge, en skandinavisk og en arktisk. Den arktiske steinalderkulturen skulle da være forfedrene til samene.
     
  4. Oscar Montelius, svensk arkeolog, 1876: 
    Samene vandret inn i Sverige fra nordøst, og etter svartedauden trakk de seg så langt sørover som til 61. breddegrad. I motsetning til Rygh hevder han at samene ikke er en urbefolkning i Skandinavia.
     
  5. Gustav Storm, 1889: 
    Samene kom østfra til den skandinaviske halvøya to–tre tusen år f.Kr. På 1400-tallet trakk de sørover så langt som til den 64. breddegrad, og på 1500-tallet en del lenger sørover.
     
  6. Yngvar Nielsen, 1889: 
    Samene kom ikke så langt sør som Tydalsfjellene og Rørostraktene før ved år 1700. 
    (Han fant ingen samiske stedsnavn, gravplasser el lign sommeren 1889, og tok det som bevis på at de ikke hadde vært der.) Så mener han å se en «lappisk folkevandring» sørover til Hedmark i Norge og Tännes i Sverige på 1700-tallet.
     
  7. Th. Petersen, arkeolog, 1923: 
    Det fantes åtte norske skattytere i «Finnelid», dvs. Lierne, i 1520. Derfor måtte det ha vært så stort samisk innslag der tidligere at det hadde gitt bygda navn. Han mente svartedauden hadde drept så mange nordmenn der at samene hadde kunnet trenge inn der på 1400-tallet.
     
  8. Kristian Nissen, 1929 0g 1940: 
    Samer nådde ikke lenger sør på 1400-tallet enn Lierne.
     
  9. Knut Bergsland, språkforsker, nåtid: 
    Det finnes mange norske låneord i det sørsamiske språket. Noen av låneordene sørfra er fra 500-tallet, andre fra 800-tallet. Han avviser fravær av funn som gravsteder, offerplasser og lignende som bevis på at samer ikke skulle ha vært der, og han påpeker at nomadisk kultur setter på spor etter seg. Han nevner spesielt Fosen, der stedsnavn forteller om kontakt mellom samer og bumenn siden senmiddelalderen. Hovedkonklusjonen blir da at samene har hatt tilhold i hele dagens sørsamiske område fra tidlig middelalder av.
     
  10. Jørn Sandnes, nåtid. 
    Uenig med Bergsland. Han mener at Yngvar Nielsens «utbredelsesteori» stort sett stemmer, og han peker på at det var et ganske bebodd område med gårder i nettopp bygder som Røros, Brekken, Tydal, Meråker, Verdal, Snåsa og Lierne og at det ikke ville vært rom for samene før svartedauden la disse bygdene øde. Han mener de kom spredte seg sørover etter svartedauden.
     
  11. Kjell Haarstad, nåtid: 
    Uenig med Bergsland. Han baserer seg på gjennomgang av kirkebøker fra en del prestegjeld i Trøndelag for å finne tilnavn som f.eks fin(d), og han anser at Yngvar Nielsens bruk av negative funn (dvs. fravær av funn) som bevis, må godtas som bevis.
     
  12. Inger Zachrisson, svensk arkeolog, nåtid: 
    Samer kan ha oppholdt seg i fjellområdene i Jemtland og Härjedalen siden vikingtiden.  
    I 1980-årene arbeidet hun med materiale fra ca. tjue graver på Vivallen i Sverige (øst for Røros), og hun mener de er samiske og anlagt over en lang tid fram mot 1200-tallet. 

Dette er den delen av funn og debattanter som direkte angår de områdene der Kolrun møter sørsamer eller «finner» etter datidens språkbruk. Andre, som Sverre Fjellheim, Lisa Dunfjeld-Aagård, Håkon Hermanstrand og Jostein Bergstøl, har også forsket og skrevet om emnet. Slik saken står i dag, er det knapt noen virkelig debatt lenger. Sørsamene har vært her lenge før Kolrun, lenge før svartedauden, og omsider – omsider! – begynner respekten for deres eksistensgrunnlag og deres livsform å sige inn i de fleste av oss.