– Herr Numme er fra seg av fortvilelse, har jeg hørt. Han kan ikke forstå hva som går av barnebarnet, hvisket en stemme halvhøyt fra siden av en bod.
Jenny kjente igjen stemmen og ble ikke overrasket over å høre at fru Sørensen snakket om Josteins morfar. Det gjaldt helt sikkert det forestående bryllupet. Hun burde ha gått videre og ikke brydd seg om det, men hun klarte ikke.
Jostein hadde fortalt herr Numme at de skulle gifte seg, men hun visste ikke hvordan han hadde reagert. Da hun spurte Jostein om det, hadde herr Bakke dukket opp før han rakk å svare, og etterpå hadde hun glemt det helt. Nå da fru Sørensen lot til å vite noe om hans reaksjon, måtte hun få svar på hva det var.
– Det forstår jeg godt, svarte en annen stemme Jenny hadde hørt før. Hun behøvde ikke kikke rundt hjørnet på boden for å vite at Sutre-Sørensens samtalepartner var frøken Wester.
– Tenk at hun er en simpel tjenestepike! Stakkars herr Skontorp, det må ha gått fullstendig rundt for ham etter at jeg ga ham på båten.
– Og ikke en hvilken som helst tjenestepike, var svaret hun fikk fra fru Sørensen.
– Nei, det forstår jeg jo nå, etter å ha snakket med Dem, fru Sørensen.
Jenny knyttet nevene.
– Stakkars herr Numme, utbrøt fru Sørensen og smekket med tungen. – Tenk at han skulle oppleve noe slikt i livets høst!
– Det kvinnemennesket er som en smittsom lidelse, fortsatte fru Sørensen. – Hun ødelegger alt hun kommer i kontakt med! Jeg fortalte deg om stakkars herr Bakke, gjorde jeg ikke?
– Jo, det gjorde De. Hun var sågar mistenkt for å ha tatt livet av hans hustru, var det ikke så?
– Jovisst, og ikke bare det. Hun fikk også herr Skontorp til å presse ham ut av marinen! Den stakkars mannen måtte flytte til Christiania for å få fred for henne.
Jenny bet tennene hardt sammen for å holde tilbake protesten som brant i brystet.
– Det er en stor skam, men jeg kan ikke si at jeg er overrasket, svarte frøken Wester. – Hun har også løyet for herr Skontorp og fått ham til å tro at min forlovede forsøkte å lure ham inn i en ufordelaktig avtale. Hennes løgner har gjort at min mann mistet sin barndomsvenn i tillegg til at han tapte en god del penger.
– Han må reddes fra henne, konkluderte fru Sørensen. – Dessverre nytter det lite hva jeg sier.
– Nei, men det er noe annet med meg, svarte frøken Wester. – Herr Numme var alltid begeistret for meg, og jeg skal oppsøke ham med en eneste gang og fortelle ham akkurat hva De har fortalt meg nå, fru Sørensen. Da skal De se at dette bryllupet snart blir avlyst!
Til toppen