Hvert år mottar lokale politidistrikter et stort antall meldinger, fra helsevesenet, skoleverket, Nav, diverse lavterskeltilbud, pårørende, naboer eller andre, der det uttrykkes bekymring for at individer eller miljøer kan være i risiko for å være, eller bli, voldelige ekstremister. De fleste av disse utgjør ingen slik fare. Samtidig har Norge de siste årene flere ganger erfart at ekstremister kan forårsake stor skade, smerte, frykt og død – ikke bare for noen få, men for hele samfunnet. Hvordan skal myndighetene gripe inn i tide for å forhindre at slikt skjer, uten å sette viktige demokratiske verdier i fare? Denne boken utforsker hvordan lokalt politi forstår og utfører sin del av det uhyre komplekse og krevende feltet vi kaller
bekymringsarbeidet. Politiet står i kompliserte dilemmaer i sitt daglige virke: Hva er forholdet mellom ekstreme holdninger og ytringer og ekstremistisk vold? Hvor går grensene mellom konservative og ekstreme former for religion? Når blir det riktig for politiet å intervenere overfor folk som (ennå?) ikke har begått lovbrudd?
Bekymringsarbeidet. Politiets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme henvender seg til forskere og praktikere i forebyggingsfeltet, og til alle som er opptatt av radikalisering og voldelig ekstremisme, så vel som rettssikkerhet, demokrati og ytringsfrihet.
