Aksel blir offer for en stor misforståelse. Nesten samtidig opplever Karoline noe som gjør at hun vil bort fra øya. Hun har fått vite at hun har arvet det vakre glassmaleriet etter kapellan Pedersen, og drar hjem til Skrinnvær for å se om arvestykket kan være verdt noe. Vel hjemme ser hun at det har skjedd store forandringer med både Marte og Lars. Håpet om å kunne samle familien stiger, men det er avhengig av én person: Væreier Wolden.

”Jeg kan tilby deg en god pris,” sa Wolden. ”Femti kroner! Det ville komme godt med, kan jeg tenke …” Det svimlet for henne. Det var mange penger! For femti kroner kunne hun kjøpe splitter nye sko til alle søsknene. Gunnhild, stakkar, hadde aldri hatt helt nye sko – ikke en eneste gang i hele sitt liv. Femti kroner … Det var nok penger til å klare seg på i flere måneder. Hun kunne kjøpe mel, smør, egg og gryn. De ville ikke mangle noe som helst!