Bryllup og Sommer ble skrevet over en periode på sytten år, altså et like langt tidsrom som mellom utgivelsene av romanene Den fremmede og Pesten, samt de filosofiske skriftene Myten om Sisyfos og Opprøreren. Det var også i denne perioden Camus jobbet for pressen i Alger og for undergrunnsavisen Combat i Paris, drev teater og skrev skuespill - mens han rapporterte om fattigdommen i Kabylia og kritiserte politivolden mot opprørerne i Algerie. I Bryllup og Sommer møter vi en ung filosofs forsvar for kroppens nytelser, samt en senere, moden manns like sterke krav om retten til klarsynthet overfor døden. Alle tekstene har det til felles at de tar skjønnheten i forsvar.
«Trærne var nå befolket av fugler. Jorden sukket langsomt før den gled inn i skyggen. Om ikke lenge, når den første stjernen kommer, faller natten over verdens scene. Dagens glitrende guder går tilbake til sin daglige død. Men andre guder vil komme. Med mørkere, mer herjede ansikter, men som likevel er født i jordens hjerte.»
