Den falske jomfruen (Heftet)

Serie: Tidløs 3

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Tidløs
Serienummer: 3
ISBN/EAN: 9788202658212
Kategori: Romanserier
Omtale Den falske jomfruen

Filip Falk blir med Malin til ruinene av Nikolaikirken, der den kappekledde er sett. De er oppe i tårnet da de med ett hører lyder. Falk løper ned for å undersøke hva det kan være. Så høres et brak som rister de gamle murveggene. Malin blir stiv av skrekk, men tvinger seg til å se ned i sjakten.

«Falk!» ropte Malin av full kraft. «Falk? Er du der?»

Det kom ingen svar. Hun tok et par steg til nedover. Da støvskyen letnet, skimtet hun de grå hellene som dekket gulvet nede i kirken. En fot var synlig. Et brunt bukseben og en brun støvel. Filip Falk lå urørlig på steingulvet.

Til toppen

Flere bøker av May Lis Ruus:

Utdrag

«Min far vil møte deg. Mine brødre tror ikke på at jeg har en festermø. Du skal være med hjem til meg nå, så de ser at du finnes.» Han senket stemmen og sa lavt: «Så de ser at du er min

Han måtte være gal, Malin ble helt sikker. Dette var ikke en spøk, og det var heller ikke uskyldig kjærlighetsmagi. Mannen var ikke riktig vel bevart.

«Slipp meg,» sa hun harmdirrende, og prøvde å løsrive seg. «Ellers skriker jeg.»

Hun sa til seg selv at det var ettermiddag, det var mennesker ikke langt unna. Det var ingenting å være redd for.

«Aldri,» sa han hest. «Jeg kommer ikke til å slippe deg, jomfru Malin.»

Malin fylte lungene for å skrike, men en annen kvinne kom henne i forkjøpet med et rop.

«Slipp henne!»

«Ser I ikke at hun motsetter seg? La henne gå!» Det var en mannsstemme.

I neste øyeblikk hadde noen grepet fatt i Alv, og rev ham vekk fra Malin. Andre armer tok tak i henne, og hindret henne i å falle. På bakken bakset Alv for å komme seg løs fra overfallsmannen, som slo til ham med en knyttet neve. Begge mennene brølte.

«Trekk unna,» sa kvinnestemmen, og Malin rygget. Hun skottet bort på sin hjelper.

Hun var ung, med en lys flette under en burgunderrød kyse. Uttrykket var forskrekket og engstelig på samme tid.

Malin fikk ikke frem et ord, og snudde seg mot de to mennene på bakken.

«Falk?» hvisket hun. Det var Filip Falk som sloss med Eplemannen.

De to rullet rundt på bakken, og Alv var kanskje tynnere enn Falk, men han var også høyere, og trolig mer muskuløs. Begge hadde fått skitt på klærne, men brydde seg ikke om det. Alv fikk overtaket og kom seg opp i sittende stilling i løpet av noen sekunder, og slo til Falk i ansiktet.

«Filip! Gi deg, mann!» ropte den fremmede kvinnen. Hun lot til å ha glemt Malin. «Hjelp! Noen må komme og hjelpe!»

Malin hørte rop et stykke unna, og skjønte at mer hjelp var på vei.

Falk skulle til å kare seg unna, da Eplemannen grep Falk i håret og tvang hodet hans bakover. I det samme skimtet Malin noe stålblankt i Alvs hånd.

«Nei!» Malin hørte sitt eget redselslagne skrik. «Filip! Han har kniv! Pass deg for kniven!»

Lyden av løpende steg hørtes. Stemmene var høyere og nærmere. Hun klarte ikke å fange opp et eneste ord av hva de sa.

Alt Malin klarte å se, var Falks spente, blottede hals. En velrettet bevegelse med knivbladet, og Falk ville få strupen kuttet.

Brått trengte to menn seg forbi Malin og skubbet henne vekk. Det føltes som om tiden sto stille mens hun kjempet med balansen for ikke å falle.

I neste øyeblikk lå hun på bakken, halvt på veien og halvt i grøften. Hun kjente noe vått under håndflaten, og fuktighet trengte inn gjennom ermet.

Kvinnen med fletten kom bort til henne med en utstrakt hånd.

«Kjære vene …» utbrøt hun og hjalp Malin opp i sittende stilling.

Det var seks–syv mennesker rundt de to slåsskjempene. De hadde tydeligvis grepet det de hadde for hånden, for hun skimtet både en staur, en ljå, en høygaffel og en øks. Opphetede ord haglet, og bevegelsene deres virket rykkvise hver gang Malin blunket.

Det var et eneste stort kaos rundt henne.

«Klarer I å reise Eder?» spurte kvinnen og ristet i Malins skulder. «Hoi! Hører I meg?»

Malin tok ikke blikket fra mennene, men reiste seg uten problemer.

Et brøl hørtes. Det overdøvet all ståket.

«Kniven! Ta daggerten før han hugger igjen!» ropte en hes mannsstemme.

«Stans ham før det er for sent!» ropte en annen, før de oppjagede stemmene blandet seg i hverandre.

Den andre kvinnens hyl skar gjennom ståket.

«Gud i himmelen,» hvisket Malin.

Noe fløy gjennom luften og landet i gjørmen like foran henne. Hun så på det skarpe, spisse knivbladet med dobbel egg. Det var dekket av friskt, rødt blod.

Til toppen

Bøker i serien