– Vi må komme oss ut! ropte Fiona og dro ham i armen, men Håkon ignorerte henne og rev hardt i døren, forsøkte med alt han hadde av krefter å åpne den. Kastet seg mot den, men uten hell. Han var ikke sterk nok.

De hørte nok et rop fra den andre siden, og Anni gjorde store øyne. Håkon tenkte fortvilet på hva de kunne gjøre. Snart ville røyken stige opp, sammen med flammene. De var i stor fare, og måtte komme seg ut snarest.

Men hva med denne kvinnen?

Hvem var hun?

En tanke slo ned i ham. Det kunne vel ikke være Dina?

Det hastet med å komme seg ut, men Håkon visste at han ikke bare kunne snu ryggen til og gå.

– Hva skal vi gjøre? spurte Håkon. Han kjente seg desperat nå.

– Det er ingen nøkkelhull i døren, så den kan jo ikke være låst, sa Anni.

– Likevel går den ikke opp.

De hørte et stønn fra Fiona. – Vi kan ikke bli her, vi kommer til å brenne inne. Jeg løper ut! sa hun og snudde om.

– Skynd deg etter Fiona, sa Håkon til Anni.

– Men jeg kan ikke gå fra deg! Hva om vi legger oss inntil døren begge to, og dytter til med all kraft vi har?

Håkon nikket, og så ropte han: – Jeg teller til tre, og så kommer vi til å dytte til døren alt vi kan, så dra til deg døren så hardt du kan samtidig! ropte han til kvinnen.

– Ja, svarte kvinnen.

– En, to, tre, sa Håkon.

Både han og Anni la seg inntil døren og dyttet alt de kunne.

– Døren går opp, sa Anni. Stemmen var hektisk.

Håkon kjente hvordan døren ga etter, og rommet bak forhenget åpenbarte seg. Like etter så han kvinnen, som vaklet bakover da døren gikk opp.

Til toppen