Innvandring, som var en dekorativ firfisle da den ble anskaffet for lenge siden, er i mellomtiden blitt en kolossal krokodille som legger beslag på halve stuen, men man er stilltiende enige om at man later som om udyret ikke er der og fortsetter dagliglivet på samme måte som før. Nå og da, når det er i humør til det - og det er stadig oftere - river udyret til seg et ben eller en arm som det begjærlig fortærer, samtidig som man serverer te, drøfter togenes avgangstider eller vurderer om det muligens kunne være en idé å bytte ut tapetet på veggen over udyret, som om dette er en sofa som liksom ikke helt passer inn lenger, og så er det jo masse blod på stolene og teppet, usj ...
I denne boken velter en av dagens Frankrikes frieste og mest nådeløse intellektuelle alle bordene i samtidens pene salonger. Med utgangpunkt i kjernebegrepet Le Grand Remplacement, Den store utskiftningen, som både henspiller på de siste tiårenes ukontrollerte innvandring til Vest-Europa og et omfattende kulturfilosofisk bakgrunnsbilde, detonerer Renaud Camus en serie argumentative brannbomber egnet til å skremme fanden på flatmark. Stilen er lærd og lett tilgjengelig på samme tid. Fra avanserte språkfilosofiske betraktninger via infame kulturkritiske rants til slående observasjoner av det mest konkrete slag: Dette er europeisk frihetlig essayistikk av ypperste klasse.
Den algeriske presidenten Abdelaziz Bouteflika, som har for vane å gnåle om «folkemordet» Frankrike angivelig stod bak i Algerie under kolonitiden, iler av gårde til franske sykehus straks han føler seg uvel eller rammes av en fryktet medisinsk tilstand. Kan noen forestille seg jøder som etter Holocaust ikke hadde noe større ønske enn å slå seg ned i Tyskland og leve sammen med tyskere? Eller slektninger av ofre for nazistenes konsentrasjonsleirer som etter krigen halset av sted til Brasil eller Paraguay, fullstendig overbevist om at bare doktor Mengele var kompetent nok til å ta seg av helsen deres?
