Nora sydet av sinne da hun vasket nattpottene inne på grovkjøkkenet. Hun hadde tatt på seg strieforkleet, og godt var det, for de sinte bevegelsene hennes fikk vannet til å sprute opp et par ganger. Nora skulte på frøken Hedvigs nattpotte, og frøkenens spydige kommentar om at den burde vært tømt tidligere, ga gjenlyd i ørene hennes. Hun skylte den raskt og satte den til tørk sammen med de andre. Den eneste grunnen til at frøkenens potte ikke var blitt tømt til vanlig tid denne morgenen, var at fru Abelone hadde beordret dem alle til å lete etter frøken Hedvig. I stedet for at de fikk gå i gang med sine daglige gjøremål, og til tross for at de alle var sikre på at frøkenen var ute på en nattlig ridetur igjen, måtte de søke i hver krik og krok både inne på herregården og ute på gårdsplassen.
Nora gjorde seg ferdig, skiftet til hvitt forkle, tok med seg en kost og en sinkbøtte til aske, og gikk til soveværelsene. De var fire tjenestepiker på gården. Greta, den eldste, hadde tatt ansvar for å fordele arbeidsoppgavene mellom dem etter at husfruen døde året før. På denne tiden av dagen skulle Nora gjøre soveværelsene i stand, mens Greta, Annemor og Inga tok seg av spiserommet og de to salongene, samt vasket gulv og ganger, så over og børstet yttertøy og pusset sko.
Nora gikk først inn på herr Konrads soveværelse. Der lukket hun opp vinduene, ristet sengetøyet, strakk lakenet og redde pent opp. Som vanlig hadde han hengt fra seg noen klær over en stol, og hun tok en titt på dem. Skjorten trengte en vask, han måtte ha brukt den mens han arbeidet ute på jordet. Jakken var ren og pen, og Nora hengte den opp i skapet. Det sto et par sko foran sengen, og hun tok en titt på dem. De trengte å pusses. Siden det var så varmt, hadde ikke ovnen på soveværelset vært i bruk. Det var derfor ingen aske som måtte tømmes.
Nora tok en kikk rundt seg. Herr Konrad hadde en sekretær stående under vinduet, og der var det et salig rot. Flere av skuffene var helt og halvveis trukket ut, og hun kunne se både penner, mindre verktøy og gårdsutstyr, samt noen gamle piper og tørkede blomster i noen av dem. Men det var mest papirer. De tøt ut av skuffene og dekket skrivebordsplaten helt. Ingen av dem hadde funnet veien ned i papirkurven, konstaterte hun. Balanserende på toppen av en ganske så ustabil bunke, sto et askebeger.
Nora smilte da hun fikk se at herr Konrad hadde skrevet Tordenskiolds skatt på et av arkene. Han måtte ha tenkt på den gamle vandrehistorien. Tordenskiold var ikke bare en mektig kriger, han hadde også seilt i kaperfart og hadde slått klørne i mange skatter i sin tid. Han hadde i tillegg besøkt Falkensten flere ganger i forbindelse med at han hadde ankret opp i indre havn, og det ble sagt at han ved en slik anledning hadde gjemt en skatt i nærheten av herregården.

Til toppen