Sprudlende energisk, ellevilt og tankefullt om fedre og sønner, filosofi og forbrytelser.

Jasper Dean sitter i fengsel. Rundt ham raser opptøyer, det tennes på madrasser, ropes og skrikes. Han kjeder seg. Hvordan skal han slå ihjel tiden? Han bestemmer seg for å skrive ned historien sin, om hvordan livet har ført ham til denne kokvarme cellen. Det som følger er en overstrømmende røverhistorie, en skarp samtidssatire, og et underlig rørende portrett av et uvanlig forhold mellom far og sønn.

For En brøkdel av helheten handler like mye om faren Martin – om hans liv og død, og om hvordan han ble Australias hatobjekt nummer én – som om Jasper selv, og store deler av romanen legges i Martins munn, basert på dagboknotater og de lange, snirklete fortellingene hans, bestående av like deler genialitet og galskap, men alltid preget av et helt originalt blikk på verden.

Et liv på utsiden

Martin vokser opp langt ute i den australske periferien, ikke noe passende sted for sykelige, men fantasifulle bokormer som ham. Mens broren Terry roter seg bort i ungdomskriminaliteten – og etter hvert blir folkehelt som seriemorder av korrupte idrettsutøvere – driver Martin rundt på egen hånd, vekk fra den forhatte hjembygda og til Paris, hvor han blir far til lille Jasper med den vakre, suicidale Astrid, som sprenges i luften under et gjengoppgjør langs Seinens bredder. Med eneansvar for sønnen oppdrar Martin Jasper på sin høyst særegne måte, utenfor samfunnets normer, som et eksperiment i å oppfostre et menneske som forstår seg selv.

Med en slik far er det ikke rart Jasper blir litt utafor han òg, og det underlige livsløpet til de to mennene skildres med uvanlig temperatur og humor, enten de befinner seg blant bohemen i Paris, i Thailands jungel, eller på strippeklubb i Sydney, enten det dreier seg om klønete ungdomsforelskelse eller Martins grandiose planer for samfunnsendring. De krangler og griner, elsker og skaper, mens idéene og innfallene fosser over leseren, presentert i adrenalindryppende prosa.

Labyrinter og gåter

Spørsmålene hoper seg opp: Er ikke Eddie, Martins eneste venn, litt vel hjelpsom? Hva er greia med det ansiktet Jasper har sett for seg hele livet? Hva skjedde egentlig med Terry? Romanens ferd mot sitt eksplosive, overraskende klimaks er intrikat, men aldri forvirrende; energisk, men aldri slitsom. Sjokk, tragedie og patos kombineres elegant med inspirert tullball og til tider besk samfunnskritikk.

En brøkdel av helheten er en fest å lese. Begeistrete kritikere har nevnt den i samme åndedrag som Charles Dickens, John Irving, Raymond Chandler og Woody Allen. Rydd litt plass i kalenderen, sett deg godt til rette, og finn ut hvorfor.