En ung kvinne har levd i et heterofilt kjæresteforhold siden hun var i slutten av tenårene. Hun orker ikke være den hun er. Når hun en dag erkjenner sitt innerste, vekker det en angst som er så dyp at det ikke er mulig å fortsette.
Det finnes mange fortellinger om å ikke bli akseptert av andre, om omgivelser som ikke forstår og som forsøker å endre på unge mennesker. I denne romanen er det hovedpersonen selv som går til ytterpunkter for å opphøre å være, og å bli en annen.
Pia Edvardsen har skrevet en dypt personlig roman, basert på egne erfaringer med konverteringsterapi.
«Gripende! Pia Edvardsens nye roman «En velskapt pike» er en særdeles velskapt bok om å ikke ville være seg selv. (...) På svært menneskelig vis evner «En velskapt pike» å vise leseren de vanskelige og triste følelsene som kommer ved å erkjenne at man ikke er som man ønsker, samtidig som den belyser hvor nedbrytende det er å møte noe naturlig med skam og korreks. Å klare begge deler i samme vending er et lite kunststykke.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5)
«... tvers igjennom ekte. Edvardsens skildring av angst og forvirring virker svært troverdig.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5)
«En velskapt pike er ein tilnærma perfekt komponert roman. (...) Det er lenge sidan eg har lese ei så stilsikker bok på norsk. I kjappe vendingar blir ei eksistensielle krise fletta saman med ei dramatisk ytre handling. Språket flyt bra, og det er rett og slett vanskeleg å leggja boka frå seg. Frå start til slutt er boka alltid interessant. (...) Denne romanen har styrkja evna mi til å tenkja kritisk og fordomsfritt. Som roman er En velskapt pike tilnærma perfekt. Estetisk sett er boka ypparleg. Dessutan er tematikken særs interessant, og forteljinga går aldri på tomgang. Forfattaren sin trong til å skriva skin frå boksidene. Dette er så bra at ein godt kan lesa heile boka i eit jafs.» Magnus Rotevatn, Framtida (Terningkast 6)
«Pia Edvardsens andre roman er en konfronterende skildring av ei kvinne som kollapser i forsøket på å benekte sin homofile legning. (...) Romanen er på sitt beste i forfatterens kroppslige beskrivelser av angst, ensomhet og sjølforakt. (...) Beskrivelsene av rådyrene utafor vinduet har også en virkning utover å være vakre; jeg kommer tett på hennes blikk, ensomheta der hun sitter aleine, og samtidig kan ane et glimt av håp i forbindelsen hun har til dyrene som kommer tilbake.» Sigrid Elise Strømmen, Vårt Land
