Ellinor sitter fortvilet og bevitner Knuds tilståelse. Deretter fremmer Torild et krav som gjør det hele enda vanskeligere ...
Knud så nedslått ut, men Ellinor følte ikke medynk med ham, bare sinne. Hun grep ham i skulderen. - Hva i alle dager var det du tenkte på? Jeg trodde vi var enige om at du ikke skulle ta på deg skylden?
- Jeg kunne ikke lyve, mumlet han.
- Det er jo ikke løgn! Hele mannskapet ditt har forklart seg, og alle sier det samme: Vi ble offer for naturkreftene. Det er ingen som har skylden for dette, Knud!
- I så fall har jeg vel ingenting å frykte.
Marie mistenker at det er noe Solveig ikke forteller - noe som kan få følger for Georgs fremtid ...
