Selma har alltid følt seg utenfor på skolen, men da den tause, mystiske Magnus begynner i klassen hennes, føler hun en merkelig tiltrekning til ham. Sakte, men sikkert utvikles et vennskap mellom dem, et vennskap ingen må få kjennskap til ...
Selma fikk en vond følelse av at dersom Magnus gikk ut av klasserommet, kom han aldri til å returnere. «Kjære Gud, la ham være her i neste time også,» tenkte hun før snudde seg og gikk bortover korridoren med brennende kinn.
Det verken Selma eller Magnus vet, er at fedrene deres en gang i tiden var gode venner, og at en av deres nærmeste ønsket å skille dem.
