"(...) en innsiktsfull og samtidig enkel bok om et barns og en manns følelsesliv etter at mor og hustru er død.(...) Gaute Heivoll mestrer dette formatet på en utrolig fin måte. Jeg tar meg i å ønske meg noen å lese høyt for fra denne boka. (...) Stilen på tegningene understreker den fundamentale og gode følelsen av trygghet som gjennomstrømmer boka. Jeg vil tro dette er en bok som barn kommer til å bli veldig glade i, en sånn bok om hvilken de sier: Kan vi ikke lese den om igjen nå da, det er jo minst tre dager siden sist vi leste."

"Boken er svært egnet som utgangspunkt for samtale med barn som har opplevd tap. Den er sobert utført også rent designmessig (...) skaperen lykkes godt i å etablere et nært, personlig univers der far og sønn deler både savn og fremtidshåp. Barnets angst for å bli helt alene er selvsagt sentral. Men også farens sorg over minnene sønnen aldri fikk er gripende og klokt skildret. Bekreftelsen av opplevd kjærlighet som udødelig verdi danner fortellingens lyse konklusjon - som i nesten alle bøker med døden som tema."

"La det være sagt med én gang: Det er godt å være i denne boken. Det er en gripende opplevelse å lese fortellingen. (...) Språket er suggererende, utrolig finmeislet, og på sin repetitive måte også fullt av klokskap, gode formuleringer og underfundighet. (...) Denne mesterlige fortellingen er også suverent og utdypende svart/hvitt-illustrert av Øyvind Lauvdahl."

"Den røde tråden lyser opp Øyvind Lauvdahls mørke tegninger, som dystert og skremmende illustrerer den barnlige angsten for døden. Parallelt med redselen går en beroligende voksenstemme, en tekst som sier: "Jeg er her, du trenger ikke være redd." For selv om teksten har et barn som jeg-forteller, har Jon en rolig, voksen oversikt på egen redsel: 'Jeg kommer fram til den store skogen. (...) Skyggene som danser over klesskapet på rommet mitt er ingenting mot alle de skyggene som finnes der inne.' Teksten og den røde tråden står for trygghet."

"En vakker, poetisk fortelling om å mestre savn og sorg. (...) Øyvind Lauvdahls fine illustrasjoner i svart/hvitt står fint til tonen i teksten. Det er en lekker bok der landskapet er dunkelt og bare den blodrøde tråden gir farge til sidene. Tråden blir symbol på livsmestring, den er noe å holde fast i og gir den lille gutten trygghet og fremtidstro. En nydelig fortelling."

"Hvor blir de døde av? Det vet ingen her nede. Men det går an å lage fortellinger eller bruke bilder, som kan gi en slags trøst. Det er hva den solide forfatteren Gaute Heivoll gjør i sin hyperrealistiske barnebokdebut (...) Teksten forsterkes av svart-hvite realistiske illustrasjoner. Resultatet er sobert, vakkert og usentimentalt."

"(...) ei vakrare og meir innhaldsrik forteljing kan ikkje skrivast om ein gut som lengtar etter si døde mor. (...) det er dette samspelet mellom det nøytrale og det fargelagte - eller mellom tråden som litterært (og biologisk!) motiv og som kulturhistorisk symbol, som løftar denne boka opp frå å vere noko meir enn ei barnebok om eit kjent og tidsrett tema. (...) Eg trur Himmelen bak huset kan bli ei referanse og ein standard for framtidige barnebøker. Ho er lettlest og samstundes seriøs. Ho er skrive for både barn og vaksne. Og ho kombinerer det alvorlege og det sorgtunge med ein livsgnist som gjer ho spennande - men også til å stole på."

"De som har lest bøker av Heivoll før kjenner hans poetiske stil og dikteren skinner også gjennom i denne historien."

"Dette er en vakker bok om et mørkt tema. (...) Heivolls mesterskap som forfatter er at han evner å spinne ordene fram på en forførende og fin måte og skaper en historie hvor de nesten utviskede illustrasjonene til Øyvind Lauvdahl passer godt inn."

 Agderposten

"Et poetisk praktstykke av ei bok er Himmelen bak huset av Gaute Heivoll. Allerede når man får den i hendene, er det som man merker at dette er noe viktig. Permene er trukket med tekstil, og en rolig strektegning viser oss en pjokk. Han står og holder en rød tråd som forsvinner ut av den åpne døra foran ham. Denne røde tråden fortsetter innover i boka, som er trykket på gulhvitt, grovt papir. Det bringer tankene til gamle diktsamlinger som måtte skjæres før man kunne bla fram gullkornene. Disse ytre betingelsene som teksten og bildene er satt inn i, er med på å utdype sanseligheten som også ligger der. (...) Den kloke fortellingen Himmelen bak huset er illustrert av Øyvind Lauvdahl. Han er illustratør og tegneserieskaper, og i denne sammenhengen har han truffet tonen i fortellingen svært godt."

 Marianne Lystrup, Vårt Land