Ingen skal kunne påstå at herværende lille bok er grundig vitenskap. Den er mer som Svein Torgeir selv: Gode sannheter, men veldig rotete. Her foreligger en kortversjon av en kortversjon av en samling lærebøker om humor og helse, om psykiatri og antipsykiatri, om antropologi og sosiologi og patologi og enda flere -logier, ispedd mer eller mindre selvopplevde snutter fra kontoret og Nissedal. Noen på kanten, andre over kanten. Mye av dette er provoserende, men i terapeutens møte med mennesker, (la oss for all del ikke kalle det pasienter), så er det terapeuten som blir provosert, og ikke mennesket. Det har terapeuten veldig godt av.
