Carl sitter seint på jobben og når bare akkurat siste banen hjem. Det er en truende, nærmest uvirkelig stemning på banen, så og si tomt, bare en jente som sitter og leser i samme vogn som Carl. Men han hører en ondskapsfull latter, og dørene mellom vognene smeller opp og tre unggutter kommer inn i vogna. De begynner å plage jenta og Carl føler at han må hjelpe henne, selv om han vet at det er dumt. Han blir slått ned og ender på sykehus med en alvorlig hodeskade.

Å lese I KOMA er nesten som å lese en drøm. Eller rettere et mareritt. Som i de foregående bøkene tar Garland fatt i en liten flik av et liv, og snur det ved hjelp av en liten tilfeldighet, et valg gjort i brøkdelen av et sekund. Illustrasjonene av forfatterens far, den politiske tegneren Nicholas Garland, understreker det urovekkende og fremmede Carl opplever og gir romanen en ekstra dimensjon. Det er sterk og rystende liten roman å lese.