Ingen reagerer i dag negativt på at kristne idrettsutøvere på Sørlandet satser hardt på å skape seg en idrettskarriere. Slik har det ikke alltid vært. Etter andre verdenskrig ble mange unge, kristne idrettsutøvere kritisert og i flere tilfeller ansett å ha falt fra kristen tro hvis de satset sterkt på sine idretter. Kritikken var særlig rettet mot at idretten ble drevet på søndager og at kristne måtte holde seg unna idrettsgrupperinger der bannskap forekom, alkoholen kunne flyte og dansen gikk over tilje. Idrettsaktiviteten kunne bli så sterk at den fortrengte den kristne tro. Denne boken viser hvordan det har skjedd en endring i kristenfolkets syn på idrett frem mot i dag, hvor det er svært få som problematiserer kristnes engasjement i idrett.