Ilddåp (Heftet)

Serie: Liljas dans 1

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Liljas dans
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202737573
Kategori: Romanserier
Omtale Ilddåp

Vakre og talentfulle Lillian fra Mosjøen har en drøm om å bli ballettdanser, men faren, som er industriarbeider, nekter henne det.

Lillian trosser faren og reiser likevel, men det har en høy pris.

Faren lente seg over henne. – Hva er det for slags stormannsgale drømmer? Tror du virkelig at du kan bli noen slags kunstner?

Lillian bøyde seg etter kofferten.

–Om du drar, kommer du aldri inn i dette huset igjen!

Lillian bleknet. – Men pappa, det kan du ikke mene! Hun så seg rundt, på alt hun hadde så kjært. Skulle hun miste alt dette?

Til toppen

Andre utgaver

Ilddåp
Bokmål Ebok 2022

Flere bøker av Hege Løvstad Toverud:

Utdrag

– Jaså, Bjørn, ekstravakt i dag?

Bjørn Vassfarli ankom aluminiumsverket i Mosjøen klokka fem om morgenen. Verneskoene lagde ekko i den lange korridoren. Han nikket mutt til kollegaen som sto og stemplet inn, og åpenbart hadde litt for mye på hjertet denne morgenen.

– Du trenger vel alle vaktene du kan få, for det koster nok flesk å ha dattera di diltende nede i Oslo med alle kunstnerdrømmene sine.

Bjørn satte de grå øynene i ham og spid­det ham til veggen. – Ikke nevn Lillian! Ikke ta det navnet i din munn.

Den andre gjorde en avvergende håndbevegelse og lo tilgjort. – Wow, slapp av, Bjørn! Lillian er en pen jente, og jeg synes bare hun var eslet for noe større enn å stå å vrikke på rumpa foran mannfolkene.

Bjørn tok et skritt mot mannen og gjorde sine 180 cm så lange han evnet. – Antyder du at dattera mi driver med ...

Skiftarbeideren lo overdrevent. – Ha, ha, ha! Jeg antyder ingenting. Men kvinnfolk som står i småklær foran frem­medfolk, har bare ett navn for meg. Sånne tøser kaller vi for ludder der jeg kommer fra.

Slaget traff ham over neserota, og latteren opphørte som om noen skrudde av en bryter. Bloddråpene sprutet og flekket til kortene i stemplingsuret og brystet på Bjørns blå kjeledress.

– Nevner du navnet hennes en gang til, så slår jeg deg i hjel. Bjørn tørket rolig blodet av knokene og snudde seg for å stemple. Med stø hånd gned han blodflekkene av stempelkortet før han satte det inn. I glasset på stemplingsuret fikk han øye på speilbildet sitt. To store øyne med en forunderlig grå gjennomsiktighet. En gang gnistret blikket hans i sølv, men nå var det like matt som det metallet som til daglig holdt på å kvele ham.

Bjørn Vassfarli hadde gitt seg selv et løfte som var dyrt og hellig. Det var at ingen av hans barn skulle tilhøre bermen. Ingen av dem skulle slite for en direktør som satt i sin romslige villa oppe i Åsen. Ingen av dem skulle stå over de dampende karene inne i industrilokalene og ikke se annet lys enn de skjøre strålene som trengte inn gjennom de sotede vinduene høyt oppe på veggen.

Ingen av dem!

For utdannelse skulle de ha, alle tre. De skulle få fine jobber og vende tilbake til småbyen og endelig få det som Vassfarlislekta alltid hadde fortjent: respekt og anerkjennelse. Direktøren nede på Verket og hans medsammensvorne skulle skjelve i stolen når Bjørn Vassfarlis unger kom tilbake til byen!

Til toppen

Bøker i serien