Kristian har innsett at han burde ha hørt på familiens advarsler og holdt seg langt unna Statspolitiet. Men det er for sent å angre, og nå står han her og er maktesløst vitne til det som skjer. Det er 26. november 1942. Ved utstikker 1 i Oslo havn ligger et skip og tar inn last. Skipets navn er DONAU lasten er 532 norske jøder. To soldater drev familien forbi sperringene og mot et bord som var satt opp på bryggen. Der ble fangenes navn behørig notert i protokollene. Deretter bar det videre mot skipet. Rakel gikk sist. Hun strittet imot mens hun ble dyttet oppover landgangen. Hun snudde seg, og et kort øyeblikk stirret hun på Kristian. Det føltes som et slag i brystet. Straks etter var hun om bord og ble borte.
