Odd Iversen er en legende. Han spilte uten nåde, han levde uten nåde. Og ble en helt for generasjoner av fotballfans. «Æ score tre», kunne Ivers utbasunere før kampstart, og han holdt det han lovet. Matchvinnermålet borte mot Frankrike i 1968 er skrevet inn i fotballhistorien med gullskrift, det samme er de 30 scoringene på 18 kamper for Rosenborg i samme sesong.
Odd Iversen var en av Europas beste spisser, storklubber som Ajax, Glasgow Rangers og PSV Eindhoven var ute etter ham. Men en skjebnesvanger kneskade gjorde at han aldri ble den internasjonale stjernespilleren han kunne blitt.
Bak den selvsikre fasaden var det en annen Ivers som ikke klarte å kontrollere hverdagslivet like elegant som lærkula. Etter 18 år i RBK, Racing Mechelen, Vålerenga og på landslaget ventet tunge dager vekk fra flomlyset. Rosenborg fikk ham hjem til Brakka og klubben han elsket. Skader og en ustabil livsførsel preget ham, men han klaget aldri. Han var Ivers helt til det siste.
«En knakende god historie ... kan bli stående som årets beste i sin sjanger.» Birger Løfaldli, Adresseavisen
