Jerusalem er en verdensby, hovedstad for to folk og helligdom for tre store verdensreligioner. Byen har vært et trofe for erobrere, åsted for dommedag og slagmark for vår tids sammenstøt mellom sivilisasjonene.
Den storslåtte historien om 3000 år med tro, massakre, fanatisme og sameksistens beveger seg fra kong David til Barack Obama, fra jødedommen, kristendommen og islams fødsel til Israel–Palestina-konflikten.
Gjennom sin fengslende beretning viser Simon Sebag Montefiore en by i kontinuerlig forandring, og gir liv til hver epoke så vel som de mange personene han skildrer. Byens biografi er fortalt gjennom kampen, lidenskapen og historien til de menn og kvinner – konger og keiserinner, profeter og poeter, helgener, erobrere og skjøger – som skapte, ødela, skrev om og trodde på Jerusalem. Et persongalleri som spenner fra Salomo, Saladin og Suleiman den store til Kleopatra, Caligula og Churchill, fra Abraham til Jesus og Muhammad, fra Herodes og Nero i oldtidens verden, til nyere tids Disraeli, Mark Twain, Rasputin og Lawrence of Arabia.
Med utgangspunkt i nye kilder og studier gjennom et helt liv har Montefiore skrevet en unik krønike om byen.
"Om Jerusalem kanskje ikke er «ryggrad» for verdenshistorien, har byen nok vanvidd og lidelse, skjønnhet og triumf til at den er vel verdt en så solid livsskildring." Jon Rognlien, Dagbladet
"Sebag Montefiores bok er ikke analytisk og teoretisk. Den er en fortelling. Den er skrevet av en som liker å fortelle, og det er en fortelling fra virkeligheten. Mer medrivende kan ikke en fortelling bli. Og endatil lærer vi noe." Erling Rimehaug , Vårt Land
Jerusalem-syndromet "Fokuset på familier og enkeltskjebner gir også mye rom til noe av det som kanskje er Montefiores største styrke som historiker: de små, talende anekdotene om mer eller mindre viktige personligheter som gir farge og liv til Jerusalems-historie [...] Også de mer kjente profilene blir portrettert med minneverdig skarphet. Bare prøv å glemme bildet av den aldrende, stadig mer paranoide Herodes den Store som – etter å ha tatt livet av sin kone og to av sine barn – må gi etter for sykdom: Han får kløe over hele kroppen, en klar, stinkende veske siver ut, og kjønnsorganene svulmer opp inntil penis og pung sprekker og markinfisert koldbrannmaterie tyter ut. Hvilket grotesk og gripende bilde på en råtnende konge i et råtnende hoff! Likevel er Montefiore aldri naiv i bruken av slike historier. Han understreker at det var et vanlig grep blant historikere å la skurkene i fortellingene sine dø på vanvittige måter, for å vise at de var utestengt fra det gode, guddommelige selskap. «Mange andre syndere, blant annet Judas Iskariot, ble tildelt lignende markbefengte, tarmog pungeksploderende endelikt.» Utpreget kildekritisk. Mer generelt er Montefiore ikke bare utpreget kildekritisk, men også flink til å bruke kildematerialet – en inskripsjon her, et forkullet skjelett der – på en slik måte at historikerens arbeid blir gjennomsiktig for leseren. Slik avdekkes Jerusalems historie lag for lag." Carl Joakim Gagnon, Morgenbladet