Joan Bennet er inderlig lei av å være veggpryd. Det er takket være noen herlig skandaløse - og ukjente - noveller at hun har en ganske klar oppfatning om hva hun som ugift kvinne går glipp av. Er til og med en liten flørt for mye å be om?
Tristan, lord Burke, forstår med en gang hva det betyr å innlate seg med Joan: trøbbel. Ikke bare er hun søsteren til hans beste venn, hun treffer ham også alltid under de mest ugunstige omstendigheter. Og den eneste måten å gå seirende ut av en diskusjon med den kvinnen på, er å kysse henne sanseløs. Dessuten skulle han ha gitt hva som helst for å få av henne de skrekkelige kjolene hun insisterer på å gå med. Men det ville koste ham ungkarsstatusen, og det ville ha vært forferdelig. Eller ville det egentlig det?
