Boken behandler lovgivningsprosessen i EØS samt hvilke rettslige konsekvenser det kan få dersom EØS-lovgivning ikke gjennomføres eller gjennomføres feil i Norge.
Stephan L. Jervell gjør rede for de forskjellige beslutningsprosessene i EØS, hvilke organer som deltar i lovgivningsprosessen, og hvilke regler som styrer prosessen. Han gjennomgår beslutningsprosessen mellom EU- og EFTA-organene, prosessen mellom EØS-organene og EFTA-statene samt beslutningsprosessen nasjonalt i Norge, herunder ratifikasjonsspørsmålene. Forfatteren behandler også andre sentrale spørsmål: Hvilke muligheter har EFTA-statene til å delta i beslutningsprosessen? Utnytter Norge disse mulighetene? I hvilken grad innebærer lovgivningsprosessen i EØS en overføring av lovgivningsmyndighet fra Norge til EØS, EU eller EFTA?
Jervell gjennomgår hvilke EØS-rettsakter som må gjennomføres i norsk rett, hvordan gjennomføringen skal skje og kontrollordningene for gjennomføringen.
Siden en EØS-rettsakt ikke blir intern norsk rett før den gjennomføres i Norge, kan man risikere at rettsakten ikke blir gjennomført eller at den blir gjennomført feil. Dette reiser spørsmål om EØS-rettsakten likevel kan ha rettsvirkninger i Norge. Kan staten holdes erstatningsansvarlig for tap som noen lider på grunn av manglende eller feilaktig gjennomføring av EØS-rettsakter? Jervell gjennomgår erstatningsansvaret i EF-retten og drøfter om det finnes et tilsvarende erstatningsansvar etter EØS-avtalen, eventuelt om EØS-avtalen etablerer et særegent EØS-ansvar. Videre drøfter han om det finnes ansvarsgrunnlag i allerede eksisterende norsk rett. Han behandler også vilkår for erstatning utover ansvarsgrunnlaget.
Det kan stilles spørsmål om en EØS-rettsakt kan ha andre rettsvirkninger selv uten gjennomføring: Kan en ikke-gjennomført EØS-rettsakt brukes som tolkningsargument i den norske rettsanvendelsen? Kan en ikke-gjennomført EØS-rettsakt anvendes direkte som om den var gjennomført i tide på korrekt måte? Jervell gjennomgår disse spørsmålene, herunder også læren om direkte virkning etter EF-retten. Til slutt drøfter han om EØS-avtalen har utviklet seg til noe mer enn en tradisjonell folkerettslig avtale, med andre ord om EØS-avtalen har fått en form for overnasjonal karakter.
