| Forfatter: | Frid Ingulstad |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Frids historiske |
| Serienummer: | 1 |
| ISBN/EAN: | 9788202737603 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Munken
Audun er munk ved Nidarholm og har dermed frasverget seg all annen kjærlighet enn den til Gud. Likevel trekkes han av en uimotståelig kraft mot steinhuggerens datter Ingeborg.
Mange har hørt om – og noen har faktisk møtt – «Munken» som går igjen i Nidarosdomen. Men hva er egentlig historien bak dette merkelige fenomenet? Her gir Frid Ingulstad sitt bidrag til gåtens løsning!
I bokens innledning forteller Frid om bakgrunnen for romanen – og om den gangen hun låste seg inne i Nidarosdomen i håp om selv å få oppleve Munken.
«Frids historiske» er en bokserie bestående av 12 frittstående romaner. Hver roman tar utgangspunkt i virkelige hendelser og gåtefulle sagn fra vårt langstrakte land. Du får blant annet lese om heksebrenning, svartedauden og andre mørke og dramatiske kapitler i norsk historie. Frid skriver hjertevarmt og fengslende om umulig kjærlighet, lidenskap og drifter, skyld, skam og sterke følelser.
Utdrag
Jeg prøvde å konsentrere meg om mitt fag. For en arkitektstudent er Nidarosdomen litt av et skattkammer. 21 meter høy under hvelvet, 30 under spiret og med mange imponerende skulpturer.
Vi gikk videre. Skrittene våre ga ekko og lød som øredøvende smell mot steingulvet. Hver gang de stilnet kunne vi føle stillheten på kroppen.
Vi fortsatte i taus prosesjon oppover den veldige korgangen. Da vi nådde frem til Høyalteret, sto alle tause mens lysene på alteret ble tent. Stemningen var noe av det mest uvirkelige jeg har opplevd. Vi plasserte to lys i sideskipet og to i Johannes-kapellet, og da alle lysene var tent, var det som om katedralen åpnet seg for oss. Det hele var som et overjordisk rike. Munkens rike, tenkte jeg. Tanken kom settende uten at jeg ville det. I dagslys og i samvær med andre kan man flire av alt det merkelige vi mennesker ikke fatter. Men der i nattemørket og i Domens uvirkelige stillhet kom slike tanker til meg, og jeg lo ikke, men kikket meg nervøst omkring. Jeg tror de andre følte det som jeg.
De blafrende, gedigne alterlysene ble lysfnugg under den enorme takhøyden og ga en uvirkelig følelse av tid og rom. En fornemmelse av noe uendelig, av evigheten. Dette er av de få sjeldne øyeblikk i livet da alt kan skje, tenkte jeg. Jeg snudde meg og følte ubehaget ved tomrommet rundt meg.
Og innrømmet at jeg var redd.