”Ethvert menneskeliv består av det lyse og det mørke, det lykkelige og det triste, det livgivende og det dødgjørende. Hvordan du møter denne rytmiske vekslingen av sinnsstemninger, er avgjørende.”

Tema for denne boken er hvordan vi kan leve oss igjennom og forandres av de hendelsene og periodene i livet som gir oss ”mørke netter”. Slike mørke perioder, nattseilaser, kan oppstå i alle faser av livet – i kjærligheten eller mangelen på den, under aldring, sykdom, atskillelse og død, i vårt forhold til familie og kolleger. Forfatteren er kritisk til kjappe selvutviklingsbøker som vil kurere oss for alle problemer, ut fra en forestilling om at livets fremste mål er å være lykkelig.

Meningen med livet, sier Thomas Moore, er først og fremst å bli mer av den du er. Det er en prosess som foregår kontinuerlig, men som er spesielt viktig i tunge tider. Primitive samfunn har skapt overgangsriter, som inneholder klare symboler for den dyptgripende forandringen sjelen gjennomgår ved omveltninger i livet. På samme måte kan kriser i livet fungere som overganger som modner deg, så du kommer styrket ut som menneske. En mørk natt er noe som er gitt deg, og verken en forbannelse eller noe du må overkomme fortest mulig.