Det moderne jord- og skogbruket blir stadig mer effektivisert og mekanisert. Ikke bare griper de moderne dyrkingsmetoder stadig hardere inn i de fysiske omgivelser, men den endrer også kjemiske og hydrologiske balanser. For de kulturminner som ligger i dyrket mark eller drevet skog betyr det økt risiko for nedsliting eller utslettelse. Denne prosessen er allerede så langt at mye av den viktigste informasjonen om fortidens boplasser i dag befinner seg i pløyelaget og ikke lengre in situ i bevarte gulv- og kulturlag. Dette er en av de største utfordringene våre dagers kulturminnevern og lovgivere står overfor. I denne antologien behandler 11 ledende forskere fra fire land temaet, den styrende lovgivningen og strategiene for å sikre det vitenskapelige potensial i løsfunnene som alle er enige om utgjør et stort og umistelig kildemateriale til fortiden. Uten dette ville mange av våre boplasser fremstå som anonyme og vanskelige og tolke. Et brennhett tema i denne sammenhengen er folkelig medvirkning. Kan de profesjonelle ta imot hjelp fra privatsamlere i arbeidet med å sikre den truede kulturarven? I Norge er den arkeologiske verden delt på spørsmålet, men i denne boken fremlegges og diskuteres fire helt forskjellige nasjonale løsninger på spørsmålet.
