| Forfatter: | Merete Lien |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2021 |
| Antall sider: | 256 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Tårnsvalene |
| Serienummer: | 14 |
| ISBN/EAN: | 9788202691523 |
| Kategori: | Romanserier |
Omtale Reisen til Corsica
Jacob får ikke fred før han vet det sikkert: Kan Susanna være i live? Sammen med Christense setter han kursen sydover – mot Corsica. Revet mellom tvil og håp, finner de klosteret på den franske øya …
Konsulen bukket og presenterte seg. «Vi har hørt at det finnes en kvinne her – en overlevende etter et forlis.»
«Jeg skal hente priorinnen,» sa nonnen, og forsvant.
Christense syntes ikke hun fikk luft. Hjertet slo hardt, og hun kjente seg svimmel. Var det mulig at Susanna befant seg her? At hun levde?
Andre utgaver
| Reisen til Corsica | |||
| Bokmål | Ebok | 2021 | |
| Reisen til Corsica | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 | |
Flere bøker av Merete Lien:
Utdrag
Christense hadde fått låne et kontor der hun kunne sitte for seg selv. Med skjelvende hånd løftet hun røret og bad om brorens nummer – til kontoret.
Det varte ikke lenge før hun hørte stemmen hans. «Christense?»
«Ja,» fikk hun frem. «Du bad meg om å kontakte deg?» Frykten fikk halsen til å snøre seg sammen, slik at det var vanskelig å snakke.
«Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke dette, det vil uansett ryste deg. Jeg har fått vite at det finnes en kvinne ved navn Susanna i et nonnekloster på Corsica. Hun skal ha overlevd et forlis der ektemannen døde.»
Hun fikk ikke frem et ord.
«Er du der?»
«Ja.»
«Kvinnen er utenlandsk, men hun snakker ikke. Det er alt jeg har fått vite.»
Snakker ikke. Arme Susanna – om det var henne.
«Vi må ikke gjøre oss forhåpninger, men jeg vil dra ned dit.»
«Hvordan fikk du …» Stemmen sviktet henne.
«Jeg seiler i kveld. Jeg er i Stavanger i morgen. Da skal jeg gi deg detaljene.»
«Hvem har sagt dette?»
«Konsulen i Genova. Han tilbød seg å oppsøke kvinnen, men jeg mente det var bedre om jeg dro dit selv. I tilfelle det skulle være henne. Hun må jo i så fall være … Jeg mener, hun har jo ikke kontaktet oss. Dersom det virkelig er henne, må hun være i dyp sorg og sjokk, kanskje hardt skadet, og jeg kan ikke la en fremmed være den som spør henne ut.»
Det kunne ikke være deres Susanna. Det var umulig.
«Jeg ser gjerne at du blir med meg. Du stod henne nærmere enn jeg. Hun vil sikkert lettere åpne seg for deg. Om det virkelig skulle være henne.»
«Jeg blir med deg,» sa hun, uten å nøle.
«Det er jeg svært glad for.»
«Jeg pakker og møter deg på kaien.»
Han gav henne navnet på en kai og et antatt klokkeslett. Så ringte de av.
Hun hengte røret på plass, og ble sittende til hjertet slo roligere. Først da reiste hun seg og gikk ut i resepsjonen, der Lorentz ventet.
«Hva gjaldt det?»
«Jeg er redd jeg må reise til Corsica.»
«Corsica?»
«Det er en liten mulighet for at min søster har overlevd forliset.»
«Fortell!»
Hun gjengav det lille Jacob hadde sagt – og fortalte om den norske konsulen i Genovas rolle den gangen Lovinda ble borte. «Jeg kan ikke følge deg til København,» avsluttet hun, tung om hjertet. «Jeg håper du forstår.»
Han holdt henne tett inntil seg. «Selvfølgelig forstår jeg. Du og jeg har hele resten av livet sammen. Reis bare. Jeg håper inderlig det ikke er forgjeves.»
«Jacob må ha et håp om …» Hun holdt inne. Broren slapp alt og dro – like til Corsica. Det sa en hel del. Gode Gud. La det være henne, bad hun, uten ord.