Siamesisk: Romanen kan betegnes som et dystert kammerspill. En gammel mann sitter i en gyngestol på badet i sitt barndomshjem og tygger tyggegummi. Han er blind, og blir pleiet av sin kone.
Selvbeherskelse: Romanen handler om Andreas Feldt, en middelaldrende mann, som etter et skjebnesvangert møte med sin datter har en blind flekk i hukommelsen. Han har kanskje noe i livet sitt han ikke vil eller er i stand til å huske.
Sauermugg 2007: Romanen er skrevet som en frittflytende tankestrøm der fortid, nåtid og ville spekulasjoner blandes sammen i en energisk og uforutsigbar tekst. Tankesprangene er mange og drastiske. Intense refleksjoner avløses av smertelige barndomsminner. Scener fra et ekteskap veksler mellom det opprivende og det absurd komiske, fortalt med hat i det ene øyeblikket, med fortvilelse og selvbebreidelse i det neste. Denne utgaven inneholder ca 20 sider ekstra-materiale.
Romanene som her er samlet, er enkeltstående verker. Samtidig danner de en helhet og blir gjerne omtalt som en trilogi. Det er tre gripende fortellinger om mennesker i eksistensiell nød, preget av stor språklig kraft, intense beskrivelser av maktens og kjærlighetens mekanismer og en god dose beksvart humor.
Skandinavisk presse om S-trilogien:
«Giftspottande hatprosa. Stig Sæterbakken gör upp med våra föreställningar om godhet.» Anna Hallberg, Dagens Nyheter
«Med ondskan som skydd skildrar norske Stig Sæterbakken ett lidande av monumentala dimensioner.» Cecilia Nelson, Göteborgs-posten
«Et stilistisk suverænt requiem.» Lars Bonnevie, Weekendavisen
«[Et] raffineret stykke sprogkunst med dumpe underklange og litterære mindelser fra den lange moderne tradition af mennesker uden egenskaber.» Torben Brostrøm, Information