Å intervjue er journalistens viktigste verktøy. Det finnes knapt noen annen metode som så effektivt kan framskaffe det journalister trenger: Gode svar fra mennesker som vet noe, kan noe eller som har opplevd noe av interesse for andre. Men ikke alle intervjuer er like vellykkede. Hvorfor vender journalisten rett som det er tilbake til redaksjonen uten de gode svarene han trengte til sin historie? En vanlig forklaring er at «det var et dårlig intervjuobjektet». Denne boka byr på en annen forklaring: Journalister har en intervjumetode, men de vet det ikke. Derfor utnytter de heller ikke godt nok de mekanismene som styrer svarene. Som journalister spør handler om jakten på de gode svar og på spørsmålene som graver fram slike svar. Spørsmålene framstilles som presise graveredskaper: Det er dine spørsmål som avgjør hvilken type svar du får fra intervjupersonene. Boka bygger på lydbåndopptak og intervjuer med et utvalg norske journalister. Her presenteres teorier om gode og dårlige spørremåter, anskueliggjort ved hjelp av eksempler fra en norsk avishverdag. Lamark reflekterer over sin egen erfaring som journalist «gjennom mange år og hundrevis av intervjuer». Hun gir et historisk tilbakeblikk på framveksten av intervjuet som journalistisk metode, og viser hvordan det som i dag er den helt dominerende arbeidsmåten for journalister, knapt eksisterte for ett hundre år siden. Lamark drar paralleller til andre yrker som også bruker samtalen som et profesjonelt redskap. Hva kan journalister lære av for eksempel politietterforskere, sosialarbeidere og forskere? Boka vender seg til erfarne og ferske journalister og studenter, ja til alle som ikke tror de er «ferdig utlærte» som intervjuere.
