Karoline må se på at familien hennes går i oppløsning. Barndomshjemmet er solgt på tvangsauksjon, og menighetens kvinneforening griper inn og sprer småsøsknene for alle vinder. Fortvilet følger hun Gunnhild og Nils ut til den karrige øya Bliksvær, der de skal arbeide og bo – men ikke sammen. Hun nekter å forlate øya, og går sitt livs hardeste tid i møte.

"Hun satte på sprang over enga så fort beina kunne bære henne. Hun skulle gjerne ha forlatt denne øya, hun ønsket ikke annet enn å reise tilbake til Skrinnvær og vaske seg og få seg mat og tørre klær og en tørr og varm seng hos Rakel. Men da måtte hun bryte løftet hun hadde gitt Nils og Gunnhild, og det kunne hun ikke. Ikke for alt i verden."