Tredve dager i Sandefjord (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Vigdis Hjorth |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 272 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202365660 |
| Kategori: | Romaner |
Omtale Tredve dager i Sandefjord
Bingokveld i kvinnefengselet
Vigdis Hjorth leverer et lavmælt, men nådeløst portrett av den grå hverdagen i Sandefjord kvinnefengsel.
Dramatikeren Tordis har kjørt i fylla, og må, som tittelen på Vigdis Hjorths nye roman antyder, sone tredve dager i Sandefjord. Det er et åpent fengsel, så her er hverken høye murer, væpnede vakter eller farlige voldsforbrytere. Ordet «straff» brukes ikke. Her bedrives kriminalomsorg. Her strikkes det vinhøner, her spilles det bingo.
En motvillig småborger
Tordis er ikke som de andre fangene. Utenfor fengselet ser hun seg selv som litt av en bohem, en intellektuelt anlagt kunstner som drikker hver dag uten anger. Det er først i Sandefjord hun innser hvor konvensjonell hun egentlig er, hvor knyttet til det småborgerlige og respektable. Først her hun ser hva det virkelig betyr å være utmeldt av samfunnet. Disse kvinnene, med sine ymse dommer for rus, tyveri og svindel – pluss én drapstrussel – har for lengst oppnådd en outsiderstatus den vellykkede dramatikeren ikke engang kan drømme om å kokettere med. Det er lenge siden samfunnet bestemte at de var uønsket. Lenge siden de selv bestemte at de ikke ønsket å delta.
Tilbake til skolegården
Et åpent fengsel er like fullt et fengsel, frihetsberøvelsen like lammende umyndiggjørende. Vaktene kan være både blide og pratsomme, de er like fullt fengselsvakter, Tordis like fullt deres fange. Monotonien og det uvante miljøet sender Tordis på en emosjonell reise tilbake til skoledagene. Hun vil så gjerne passe inn blant de farlige, tøffe jentene, vil ikke være den skoleflinke. Hun vil stritte imot autoritetenes myke tvang, skule stygt på de besøkende fra utsiden. Være fengselsfugl. Samtidig vet hun at alt dette bare er midlertidig, at disse menneskene ikke vil være relevante etter at de tredve dagene er omme. De kommer til å vende tilbake til amfetaminsprøyter, heleri og håpløse kjærester, hun kommer til å skrive flere teaterstykker, drikke rødvin og lese Aftenposten uten skam.
Ærlig
Vigdis Hjorth legger for dagen en uvanlig følelsesmessig ærlighet i denne dypt personlige romanen, skrevet etter et fengselsopphold hun selv måtte sone etter å ha blitt tatt med 2,2 i promille bak rattet i forfjor. Fengselslivet observeres usentimentalt og klarøyd, i likhet med Tordis’ kaotiske indre liv. Den klaustrofobiske hverdagen brytes opp av små drypp fra utsiden, hvor de voksne barna ikke synes det er det spor morsomt med en mamma bak murene. Tredve dager i Sandefjord retter et nakent lys mot en skjult verden midt i en mellomstor norsk by, og blir med det en fascinerende studie av menneskers forhold til hverandre, på tvers av klasser og livserfaringer.
«En fascinerende, innsugende beretning om møtet – krasjet – mellom to verdener. [...] Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Hjorths trassige kraftpakke av en roman plasserer seg midt inne i en kriminalpolitisk debatt om hva fengsler gjør med mennesker som knapt finnes lenger. Hjorth hører dessuten til blant landets morsomste forfattere, og har en sans for ironi som denne gang virkelig kommer til sin rett. [...] Tredve dager i Sandefjord er preget av en mørk desperasjon og en sosial bevissthet som gjør den til en betydelig utgivelse i bokhøsten. Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur.» Kåre Bulie, Dagens Næringsliv
«At Vigdis Hjorth lar sin hovedperson vokse som menneske bak murene, skygger ikke for en krass kritikk av fengselsvesenet. For at hun også setter et stort og dirrende spørsmålstegn ved om denne type straff virker etter hensikten. «Inne i ydmykelsen ligger vreden på lur», skriver Hjorth. Med Tredve dager i Sandefjord får hun på vellykket vis utløp for litt. Ved å kle av sin hovedperson både bokstavelig og i overført betydning lar hun oss føle på vreden over et system som langt fra fungerer.» Kjersti Juul, Vårt Land
«[Erfaringane] den innsette dramatikaren gjer og klaustrofobien ho opplever, vekkjer gjenklang i sinnet hennar, og det er her denne romanen blir noko for seg sjølv. Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også – og ikkje minst – ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon.» Marta Norheim, NRK
«Hjorth [har på ny] skrive ein god roman» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
Vigdis Hjorth leverer et lavmælt, men nådeløst portrett av den grå hverdagen i Sandefjord kvinnefengsel.
Dramatikeren Tordis har kjørt i fylla, og må, som tittelen på Vigdis Hjorths nye roman antyder, sone tredve dager i Sandefjord. Det er et åpent fengsel, så her er hverken høye murer, væpnede vakter eller farlige voldsforbrytere. Ordet «straff» brukes ikke. Her bedrives kriminalomsorg. Her strikkes det vinhøner, her spilles det bingo.
En motvillig småborger
Tordis er ikke som de andre fangene. Utenfor fengselet ser hun seg selv som litt av en bohem, en intellektuelt anlagt kunstner som drikker hver dag uten anger. Det er først i Sandefjord hun innser hvor konvensjonell hun egentlig er, hvor knyttet til det småborgerlige og respektable. Først her hun ser hva det virkelig betyr å være utmeldt av samfunnet. Disse kvinnene, med sine ymse dommer for rus, tyveri og svindel – pluss én drapstrussel – har for lengst oppnådd en outsiderstatus den vellykkede dramatikeren ikke engang kan drømme om å kokettere med. Det er lenge siden samfunnet bestemte at de var uønsket. Lenge siden de selv bestemte at de ikke ønsket å delta.
Tilbake til skolegården
Et åpent fengsel er like fullt et fengsel, frihetsberøvelsen like lammende umyndiggjørende. Vaktene kan være både blide og pratsomme, de er like fullt fengselsvakter, Tordis like fullt deres fange. Monotonien og det uvante miljøet sender Tordis på en emosjonell reise tilbake til skoledagene. Hun vil så gjerne passe inn blant de farlige, tøffe jentene, vil ikke være den skoleflinke. Hun vil stritte imot autoritetenes myke tvang, skule stygt på de besøkende fra utsiden. Være fengselsfugl. Samtidig vet hun at alt dette bare er midlertidig, at disse menneskene ikke vil være relevante etter at de tredve dagene er omme. De kommer til å vende tilbake til amfetaminsprøyter, heleri og håpløse kjærester, hun kommer til å skrive flere teaterstykker, drikke rødvin og lese Aftenposten uten skam.
Ærlig
Vigdis Hjorth legger for dagen en uvanlig følelsesmessig ærlighet i denne dypt personlige romanen, skrevet etter et fengselsopphold hun selv måtte sone etter å ha blitt tatt med 2,2 i promille bak rattet i forfjor. Fengselslivet observeres usentimentalt og klarøyd, i likhet med Tordis’ kaotiske indre liv. Den klaustrofobiske hverdagen brytes opp av små drypp fra utsiden, hvor de voksne barna ikke synes det er det spor morsomt med en mamma bak murene. Tredve dager i Sandefjord retter et nakent lys mot en skjult verden midt i en mellomstor norsk by, og blir med det en fascinerende studie av menneskers forhold til hverandre, på tvers av klasser og livserfaringer.
«En fascinerende, innsugende beretning om møtet – krasjet – mellom to verdener. [...] Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Hjorths trassige kraftpakke av en roman plasserer seg midt inne i en kriminalpolitisk debatt om hva fengsler gjør med mennesker som knapt finnes lenger. Hjorth hører dessuten til blant landets morsomste forfattere, og har en sans for ironi som denne gang virkelig kommer til sin rett. [...] Tredve dager i Sandefjord er preget av en mørk desperasjon og en sosial bevissthet som gjør den til en betydelig utgivelse i bokhøsten. Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur.» Kåre Bulie, Dagens Næringsliv
«At Vigdis Hjorth lar sin hovedperson vokse som menneske bak murene, skygger ikke for en krass kritikk av fengselsvesenet. For at hun også setter et stort og dirrende spørsmålstegn ved om denne type straff virker etter hensikten. «Inne i ydmykelsen ligger vreden på lur», skriver Hjorth. Med Tredve dager i Sandefjord får hun på vellykket vis utløp for litt. Ved å kle av sin hovedperson både bokstavelig og i overført betydning lar hun oss føle på vreden over et system som langt fra fungerer.» Kjersti Juul, Vårt Land
«[Erfaringane] den innsette dramatikaren gjer og klaustrofobien ho opplever, vekkjer gjenklang i sinnet hennar, og det er her denne romanen blir noko for seg sjølv. Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også – og ikkje minst – ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon.» Marta Norheim, NRK
«[...] hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen» Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende
«Hjorth [har på ny] skrive ein god roman» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
Tredve dager i Sandefjord» er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite.Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Andre utgaver
| Tredve dager i Sandefjord | |||
| Bokmål | Ebok | 2011 | |
| Tredve dager i Sandefjord | |||
| Bokmål | Lydbok-CD | 2011 | |
| Tredve dager i Sandefjord | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2011 | |
| Tredve dager i Sandefjord | |||
| Bokmål | Heftet | 2017 | |
Flere bøker av Vigdis Hjorth:
Anmeldelser Tredve dager i Sandefjord
"Ikke minst demonstrerer Vigdis Hjorth nok en gang hvorfor forfatterskapet hennes er et av de modigste og viktigste i norsk samtidslitteratur." Kåre Bulie, Dagens Næringsliv
"Tredve dager i Sandefjord` er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte." Frode Helmich Pedersen , Bergens Tidende
"Nok en gang lykkes Vigdis Hjorth i å utfordre kjerneleserens selvbilde ved å plassere den ressurssterke middelklassekvinnen i samfunnsgrupper hun ikke tilhører." Ane Nydal, Morgenbladet
"Tredve dager i Sandefjord» er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite." Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
"Slik blir Tredve dager i Sandefjord vitne om en virkelighet som fascinerer og frastøter nettopp i kraft av sin sannhetsgehalt." Kjersti Juul, Vårt Land