Adrian blir engstelig da han overhører en samtale mellom Rise og Anna. Rise forsøker å berolige ham, men hun må være ærlig om tankene sine, og sannheten er at hun ikke er sikker på at de vil få et lykkelig ekteskap. Rise trakk føttene oppunder stakken og la haka på knærne. Bare tanken på Adrian fikk henne til å bli varm i kinnene. Hun var svært glad i ham, og de hadde det godt sammen. Hva han sa og mente når han var sammen med andre prester, trengte hun strengt tatt ikke å bry seg med, bare han ikke prøvde å forme henne. Så hvorfor var hun i tvil? Men da det kommer for en dag at nabogården har tatt ut tømmer på Torgilstad Øvres grunn, får Rise andre ting å tenke på en stund. Skal virkelig den gamle fiendskapen blusse opp?
