Et langt år var til ende. For Antonia og Anastas hadde det vært et underlig, nesten uvirkelig år. Sammen var de nå på vei tilbake til Arkhangelsk, tilbake til fortiden, til Raija og alle minnene. Men først måtte de ufrivillig feire bryllup, og stedets skikk var at bryllupsnatten var allemannseie. Den skulle alle overvære. Festen ble villere og villere, men de to visste at de måtte klare dette, måtte stålsette seg. Ellers kom de aldri hjem til Arkhangelsk.
