Mitt elskede Nord-Norge
Ellinor Rafaelsen
Sommeren er ikke helt den samme uten min årlige kjøretur til Nord-Norge. Der jeg har røttene mine, har jeg også lagt igjen en del av hjertet mitt.

Tekst og bilder: Ellinor Rafaelsen
Det er noe som trekker meg nordover hvert år. Lyset, midnattssolen, skyene og fargene. De irrgrønne fjellsidene. Geitramsen som en rosa ramme mot det blåturkise havet. Det er som om det arktiske lyset forsterker alle farger. Alle vennene jeg har langs kyst og innland, som jeg besøker. Er det gråvær, er det menneskene som lyser opp.

Turene er kanskje ikke av de mest avslappende. Smale og nifse veistrekninger, mørke og trange tunneler og lange fergekøer kan være en utfordring. Men det er verdt det. Jeg elsker fjell, og det er det nok av – i alle høyder og fasonger.
Som regel overnatter jeg hos familie og venner, men de siste årene har jeg også gjenoppdaget sjarmen ved teltlivet. Jeg kan sitte i flere timer på en strand og vente på at sola skal synke i havet. Det er mentalhygiene.'

Jeg skal nordover i år også. Men hvis bensinprisene blir for høye, kan det hende jeg velger å være ryggsekkturist i år – med tog, buss og ferger. Det har sin sjarm, det også.
Kanskje vi sees på en fergekai eller en kafé langs veien, hvis du også er på tur – eller bor fast der oppe.
Ønsker deg en fin sommer, og ikke sov bort sumarnatta – ho er for ljos til det …
Sommerklem fra Ellinor
Når storfiskeren skryter av hvor mange fisk han får:

Omsvermet på Herøy, Helgeland:

Dette får jeg aldri nok av. Dønna, Helgeland:

Kråkmotinden, Nordland:

Trenger vel ikke si mer? Lovund, Helgeland:

Vanskelig å holde blikket på veien når sånne landskap åpner seg. Tysfjord, Nordland:

Må alltid innom hjembyen, Mo i Rana. I denne kirken ble jeg døpt og konfirmert:

Sitter gjerne tre timer på en strand og venter på at midnattsola skal synke i havet …

Å få på seg regntøy i stiv kuling på Sognefjell …

Herøy på Helgeland har de vakreste skyene:





