Forfattere og bidragsytere

Forfatter
Mette Karlsvik kommer fra Frei på Nordmøre. Hun ble født i 1978 og skriver både dramatikk, lyrikk og prosa. Hun er også journalist. Forfatterskapet hennes er kjennetegnet av et unikt blikk på verden, og bøkene favner alt fra det mikroskopiske til det globale. Karlsvik har mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris og Stig Sæterbakkens minnepris.
Forfatter
Mirjam Kristensen er født i Farsund i 1978 og debuterte i 2000. Kristensens litteratur er preget av stil, modenhet og nydelig språkbeherskelse, og litteraturen hennes formidler gjerne stemmer som ikke så ofte høres. Kristensen har mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Sørlandets litteraturpris, Bjørnsonstipendet og Amalie Skram-prisen, og bøkene er oversatt til tysk og fransk.
Forfatter
Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut seks diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brageprisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.
Forfatter
Håvard Rem (født 1959) debuterte med diktboken Kall på heltene i 1977. Hans Utvalgte dikt er kommet i bokform på norsk, russisk og arabisk. Kaizers Orchestra, Gisle Kverndokk og a-ha er blant de som har tonesatt hans tekster. Rem har gjendiktet Bob Dylan, Leonard Cohen og William Shakespeare. Han har også utgitt en rekke biografier og reisebøker fra blant annet Afrika, Midtøsten og Asia.
Forfatter
Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.
Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.
Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»
Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.
Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.
For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.
Er mor død(2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.
I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.
I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.
Med romanene Gjentakelsen vant Vigdis Hjorth Litteraturkritikerprisen for beste voksenbok for tredje gang.
- Vi kan slå fast at Hjorth gjentar seg selv på fantastisk, sjelerystende og knusende vis. I sine litterær-arkeologiske utgravinger er det som om hun jobber med stadig mykere pensel, der hun børster seg nedover og innover i sjelens dyp, og funnene hennes trer tydeligere og tydeligere fram for leseren. Slik berører Hjorth stadig flere lesere i alle aldersgrupper, skriver juryen i sin begrunnelse.
Hun mottok også Ungdommens kritikerpris for Gjentakelsen, og romanen ble i tillegg nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen.
Illustratør
Håkon Bleken er en av våre mest sentrale samtidskunstnere. Han er født 9. januar 1929 i Trondheim. Han var elev under Oddvar Alstad ved Kunstskolen i Trondheim og studerte senere ved Kunstakademiet, under Jean Heiberg. Han har også vært tilknyttet arkitektavdelingen ved NTNU. Bleken har mottatt en rekke stipender og legater og har stor spennvide i sitt arbeide.

Alt søker kroppstemperatur

Av Kristin Berget, Mirjam Kristensen, Mette Karlsvik, Håvard Rem, Vigdis Hjorth og Håkon Bleken

Forfatter

Mette Karlsvik kommer fra Frei på Nordmøre. Hun ble født i 1978 og skriver både dramatikk, lyrikk og prosa. Hun er også journalist. Forfatterskapet hennes er kjennetegnet av et unikt blikk på verden, og bøkene favner alt fra det mikroskopiske til det globale. Karlsvik har mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris og Stig Sæterbakkens minnepris.

Forfatter

Mirjam Kristensen er født i Farsund i 1978 og debuterte i 2000. Kristensens litteratur er preget av stil, modenhet og nydelig språkbeherskelse, og litteraturen hennes formidler gjerne stemmer som ikke så ofte høres. Kristensen har mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Sørlandets litteraturpris, Bjørnsonstipendet og Amalie Skram-prisen, og bøkene er oversatt til tysk og fransk.

Forfatter

Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut seks diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brageprisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.

Forfatter

Håvard Rem (født 1959) debuterte med diktboken Kall på heltene i 1977. Hans Utvalgte dikt er kommet i bokform på norsk, russisk og arabisk. Kaizers Orchestra, Gisle Kverndokk og a-ha er blant de som har tonesatt hans tekster. Rem har gjendiktet Bob Dylan, Leonard Cohen og William Shakespeare. Han har også utgitt en rekke biografier og reisebøker fra blant annet Afrika, Midtøsten og Asia.

Forfatter

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.
Er mor død(2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.
I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.
I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.
Med romanene Gjentakelsen vant Vigdis Hjorth Litteraturkritikerprisen for beste voksenbok for tredje gang.
- Vi kan slå fast at Hjorth gjentar seg selv på fantastisk, sjelerystende og knusende vis. I sine litterær-arkeologiske utgravinger er det som om hun jobber med stadig mykere pensel, der hun børster seg nedover og innover i sjelens dyp, og funnene hennes trer tydeligere og tydeligere fram for leseren. Slik berører Hjorth stadig flere lesere i alle aldersgrupper, skriver juryen i sin begrunnelse.

Hun mottok også Ungdommens kritikerpris for Gjentakelsen, og romanen ble i tillegg nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen.

Illustratør

Håkon Bleken er en av våre mest sentrale samtidskunstnere. Han er født 9. januar 1929 i Trondheim. Han var elev under Oddvar Alstad ved Kunstskolen i Trondheim og studerte senere ved Kunstakademiet, under Jean Heiberg. Han har også vært tilknyttet arkitektavdelingen ved NTNU. Bleken har mottatt en rekke stipender og legater og har stor spennvide i sitt arbeide.

Meny

Forfattere og bidragsytere

Alt søker kroppstemperatur

Handlekurv

Handlekurven er tom

Meny

Forfattere og bidragsytere

Alt søker kroppstemperatur

Handlekurv

Handlekurven er tom