
De nye reglene
Av Lars Saabye Christensen
Laster...
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen, 22.05.2017"Noen er så korte at de blir som fyndord, aforismer, å regne. Og som slike er de både morsomme og til ettertanke."
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid, 12.05.2017"Nokre dikt blandar visdom med morskap på eit vis som gjer at dei slektar på setningar ein finn skribla på ein offentleg gateeller dassvegg, andre minner om svingande liner henta frå ein rocketekst."
"Dette er brukslyrikk. Han er skriven for og av augeblikket. Han skal fordunste. Han innbiller seg ikkje at han er skriven for æva. «For det som blir sagt går over». Ofte vert det rekna som eit kvalitetsteikn at kunsten varer lenge etter at han er ferdig - medan suget etter meir og ønsket om eit ekstranummer vert rekna som suspekt avhengigheit. Det er ikkje sikkert det er slik. Og det er jo av det gode at noko endar, også når noko er godt."
– Henning Howlid Wærp, Aftenposten, 30.04.2017"Diktet «Minneriket» avsluttes slik: «Jeg begynte å skrive disse linjene på gutterommet under villvinen / og er dessverre ennå ikke helt ferdig.»
Nei, Lars Saabye Christensen blir ikke ferdig med det som er hans tema og stoffområde, heldigvis.
– Gro Jørstad Nilsen og Silje M.S. Norevik, Bergens Tidene, 24.04.2017"Gro: [...] jeg er imponert over at Christensen klarer å skrive om de fleste tema han berører i bøkene sine over tusenvis av sider, men nå i mikroformat. Her er typiske barndoms-oslodikt, men uten nostalgi: «Søndagsskolens justis i sovesalens skybrudd. Du overlever», skriver han for eksempel. Her er samfunnskritiske dikt: «På det globale hotellet kjenner alle sin plass. Vi er klassedelte og språkløse». Her er metadikt om diktning: «Sjanger: Livet hans egnet seg ikke som selvbiografi. Det var kjedelig. Han så seg nødt til å dikte». Det er en rik og variert diktsamling:)"