
Trist tiger
Av Neige Sinno
Laster...
– Anne Cathrine Straume, NRK.no, 06.09.2024En fremragende og forferdelig bok om å gjøre et barn fortred. ... Jeg er imponert over motet og stringensen i en bok som er svært ubehagelig å lese, men som alle burde lese.
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen, 13.08.2024Det er usedvanlig viktig at Sinno ikke lenger er tyst, men bidrar til å bryte at det «som er tabu i vår kultur, ikke er overgrepet i seg selv, som blir begått overalt, men å snakke om det, å se det for seg, analysere det».
– Eirik Tangeraas Lygre, Framtida«Trist tiger er ei svært leseverdig bok. Sinno Neige har ei sjeldan evne til å formidle kompleksitet og nyansar på liten plass. Boka konfronterer lesaren med grunnleggande spørsmål om vondskap, overgrep, barndom, og traume. Sjølv om språket glir lett, er dette inga enkel bok å lese. Ho utforskar det mange av oss gjerne vil sjå tv-seriar om, men ikkje eigentleg vil forhalde oss til. Det er ein impulsen vi bør motstå, for denne boka er i høgste grad verd tida.»
– Miriam Stendal Boulos, BLA – Bokvennen Litterær Avis«At formen Sinno bruker i romanen bidrar til å løfte frem kompleksiteten både i overgriper og offer på en måte som menneskeliggjør begge, og samtidig blottlegger kompleksiteten i samfunnets og leserens reaksjoner, på en både sofistikert drøftende og samtidig performativt leken måte, styrker bokens litterære og humanistiske prosjekt på en gjensidig forsterkende måte.
...
Sinnos metode er en aktiv imøtegåelse av både litteratur og kritikk som tabloidiserer og forenkler historier om overgrep, og stiller seg på tvers av moraliserende forestillinger om temaet. Gjennom sin dekonstruksjon og sin kontrapunktiske skrift, etterstreber hun et ideal der litteraturen ved sin evne til flertydighet, stilistisk utforskning og til å sette påstander opp mot hverandre, virker skjerpende på leserens refleksjonsevne.
Trist tiger er derfor, etter min mening, motstykket til en moraliserende litteratur, i betydning litteratur som forfekter et entydig budskap eller oppgave. Det er gjennom den refleksjonsmessige skjerpingen og erkjennelsesprosessen i leseren at en slik bok kan ha samfunnsmessig moralsk effekt.
Det frigjørende i formen Sinno har valgt er at dens kompleksitet og intellektuelle åpenhet gjør det mulig å eksperimentere fritt, kunstnerisk, moralsk og intellektuelt, og samtidig undersøke en sosial og moralsk problemstilling. Det er i litteraturens eksperimentelle og skapende åpenhet, i dens estetiske og intellektuelle frihet, at dens etiske og sosiale muligheter ligger.»