«Per» - 2015

"De fleste essayene har en dialogisk form preget av åpenhet, ærlighet og nysgjerrighet. Vi får gjengitt lange samtaler mellom far og sønn i detalj. Dette litterære grepet levendegjør stoffet på en måte som virker engasjerende på leseren, og det gjør dynamikken i samtalene tydelig. Spørsmålene intervjueren stiller, er til dels provokatoriske, og av og til får de sin tilsiktede virkning. Han som intervjues, har et bevisst forhold til de mer eller mindre utematiserte forutsetningene som spørsmålene bygger på, og ofte går han løs på disse i stedet for på selve spørsmålet («du blander kortene» og «du er på feil sted»). Av og til innebærer dette at intervjueren får tilbake et spørsmål i stedet for et svar (hva er virkelighet?). Igjen, dette øker spenningsnivået hos leseren, og det blir vanskelig å legge bort boken før vi har sett hvordan det hele ender."

– O. S. Lian, Tidsskrift for Den norske legeforening