Laster...
«Når kaniner blir redde» - 2019
Norske Arne Svingen svinger tekststokken med en (for ham) sjælden ordknaphed. Og vor egen Kamila Slocinska retter farvekanonen imod uforståeligt.
Hun gør det med sit vanlige arsenal af store øjne, skæve vinkler og brutale farveflader, men her er tilsat en syrlighed, der er ny for hende.
Men hverken forfatter eller farvelægger kan bringe krigens væsen helt ind i barnesjælen. Og det ved de godt. Derfor er "Når kaniner bliver bange" så fortroligt lavet med åben pande og rettidig nænsomhed.
Det er så smugt, at man kunne tude, men i sær tegningene sørger for, at det ikke skjer, for der er mere. Og det gemmer hun. Det er et sjældent vellykket forsøg på at lave en bog for børn (og os alle) om et emne, man ikke kan lave en bog om.– Steffen Larsen, Politiken, Danmark
– Jette Holmgaard Greibe, Litteratursiden.dk, 20.05.2019«Når kaniner blir redde» - 2019
Stærk og gennemført historie om at være barn i en verden, hvor krigen er et vilkår, man er vant til at leve med. Mors omfavnelser kan få krigens lyde til at synes lidt mindre forfærdelige. Der er bare så mange bomber.
Det er stor kunst at kunne skrive og illustrere for mindre børn om noget, der er så uforståeligt ondt som det at være barn i en krigszone. Som læser oplever man, at fortællingen bliver fortalt så levende, at følelserne er helt tæt på. Man kan gribe fat i velkendte følelser, når man prøver at huske, hvordan det mon var, at være rigtigt bange. Så bange at det giver mening at gemme sig ved mors navle, hvor der er blødt, trygt og varmt.
(...)Den norske forfatter Arne Svingen skriver til både børn og voksne og er ikke bange for at tage fat på emner, som er både tunge og svære. Noahs historie er skrevet meget poetisk og sammen med illustrator Kamila Slocinska, har forfatteren her begået en virkeligt vigtig bog, som fortæller om krigen fra en troværdig børnesynsvinkel. Kamila Slocinskas skønne skæve streger giver troværdigheden et yderligere løft, og hendes illustrationer skaber en konvergerende tyngde til den i forvejen barske historie. Men hun viser aldrig det allergrimmeste eller det mest uhyggelige.Til gengæld egner hun virkeligt udtryksfuldt og med rigtigt mange antydninger. Hun har en særlig forståelse for børns måde at se verden på. Hun bruger farven rød til at illustrerer både mors trygge favn, men også til at vise blodet.
Dette er en nødvendig og kompleks bog, der skal læses sammen med nogen. Ingen, hverken børn eller voksne, skal være alene, når de læser Noahs historie.
– Søren Fanø, bogbotten.dk, 01.02.2019«Når kaniner blir redde» - 2019
I Når kaniner bliver bange får man en på samme tid poetisk, men barsk fortælling, der for barnelæseren ender en lille bitte smule godt med mor, Noah og tøjkaninen i ambulancen.
(...)Når billedbogen lykkes, der hvor tekst og billedside er lige stærke, supplerer hinanden og skaber et hele, er den et stærkt æstetisk våben i oplysningens tjeneste – og det er denne billedbog. Tak for det til Kamila Slocinska og Arne Svingen.
«Pøbelkomiteen» - 2018
"en fortettet fortelling om en gyllen oppvekst. Om vennskap. Om tette bånd mellom kameratgjengen. Underlige naboer. Kommunister. Fylliker. Blottere. Usipiselige lærere og farlige jevnaldrende. (...) en melankolsk, sår og tidvis burlesk fortelling. (...) Humor, snert, godt språk og gjennomtenkt komposisjon gjør romanen til en av bokhøstens mest smakfulle bidrag."
– Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
«Pøbelkomiteen» - 2018
Fine pøbelstreker. "Pøbelkomiteen" handler om gutter som ikke ennå har fått dun på leppa. Det er en klassisk oppvekstsroman, om noen kompiser som henger mellom blokker og rekkehus i Groruddalen. (...) den føles frisk, og har en elegant balanse mellom det såre og det morsomme. (...) den har en uslåelig sjarm og er proppet med gjenkjennbare variasjoner over det å være ung og ha kompiser.
– Morten Abrahamsen, VG
«Pøbelkomiteen» - 2018
"Boken suger tak i sin leser. (...) Arne Svingen har en rå fortellerstemme."
– Siw M. Myhre, Drammens Tidende
«Pøbelkomiteen» - 2018
"boken nærmest bobler over av underholdende beskrivelser av mer eller mindre vanvittige rampestreker."
– Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Pøbelkomiteen» - 2018
"Svingen skriver sikkert og godt. Språkbevegelsen er dynamisk og energisk. Her finns ikke dødpunkter. Vittige (og vanvittige) episoder er det derimot flust av. (...) Tross enkelte svakheter er det en fornøyelig og vár historie om identitetsdannelse, samhold og svik. (...) Uansett: det er mange uforglemmelige episoder i denne romanen som godt kombinerer det tenksomme og morsomme."
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Lenket» - 2017
«[…] krimkurva blir som sagt følgt til punkt og prikke, slik at ein siste tvist utfalder seg mot slutten, og toppar det som bør bli ein av ingrediensene i sekken til både døler og andre nordmenn i påskefjellet. Eit godt utført fyrste etappe. Vi gler oss til fortsetjinga.»
– Bjørn Sletten, Dølen
«Lenket» - 2017
«Jeg gleder meg til oppfølgeren og synes Svingen og Grøndahl kom svært godt fra krimdebuten. ”Lenket” kommer høyt opp på rangeringen av debutene som har vært gjort så langt i år.»
– Helge Kjøniksen, Moss Avis
«Lenket» - 2017
Lenket til fortiden
«Det er en undertone av spenning hele veien. Dette blir aldri kjedelig. Jeg synes forfatterne har lyktes godt i å skape en ny etterforsker og det skal bli spennende å følge Lucinda Mørk videre. Denne boka legger opp til en fortsettelse med tilknytning til mulige internasjonale konflikter.»– Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad
«Lenket» - 2017
Mitt tips: «Lenket» av Arne Svingen og Christopher Grøndahl.
«Plottet er proft lagt opp, med en fiffig, overraskende vri. Men det som gjorde at jeg likte «Lenket» så godt, var nok at jeg umiddelbart fikk sans for heltinnen. Lynskarp, tøff, men også sårbar og med en mørk fortid. Lucinda er en dame jeg har lyst til å lese mer om!»– Helene Uri, KK
«Lenket» - 2017
"Det er en undertone av spenning hele veien. Dette blir aldri kjedelig. Jeg synes forfatterne har lyktes godt i å skape en ny etterforsker og det skal bli spennende å følge Lucinda Mørk videre. Denne boka legger opp til en fortsettelse med tilknytning til mulige internasjonale konflikter. "
– Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad
«Dårekisten» - 2017
«I disse forrykende bøkene, hvor det skjer noe nytt rundt hver sving, blir du likevel glad i Lucinda Mørk og håper hun skal lykkes. Jeg håper det kommer flere bøker fra Christopher Grøndahl og Arne Svingen.For disse bøkene må være noe av de beste norske krimbøkene som er skrevet!»
– Astrid Terese Skjeggerud, Bokbloggen Betraktninger
«Dårekisten» - 2017
Kvinnelig utgave av Harry Hole
«Faktisk minner hun [Lucinda Mørk] om en kvinnelig utgave av Jo Nesbøs Harry Hole og det betyr vel at forfatterduoen Grøndahl/Svingen har truffet godt. Boka er spennende, gjør vendinger som man ikke helt hadde regnet med og har et persongalleri som er meget interessant. Jeg har så absolutt latt meg begeistre av Lucinda Mørk [...] Jeg likte debuten godt, oppfølgeren er mer enn godkjent og jeg gleder meg allerede til den neste boken med Mørk i hovedrollen.»
– Helge Kjøniksen, Moss Avis
«Dårekisten» - 2017
Fartsfylt samarbeid
«Christopher Grøndahl og Arne Svingen har skapt en krimheltinne som får Lisbeth Salander til å framstå som fargeløs og alminnelig. [...] dramaturgien har de to forfatterne god kontroll på, og språket løper
uanstrengt»
– Torbjørn Ekelund, Dagbladet
«Dårekisten» - 2017
Politi på rømmen
«Forfatterduoen Christopher Grøndahl og Arne Svingen er ingen førstereisgutter i krimmarkedet, og de leverer her en gjennomført og underholdende vare. [...] Forfatterne har godt språk, stram regi og
setter leseren i den rette stemningen fra start av»
– Monika Nordland Yndestad, Bergensavisen
«Dårekisten» - 2017
Ny, tøff detektiv
«Plottet i «Dårekisten» er fiffig og overraskende. Mørk nøster opp trådene og finner sammenhengen. Kriminalromanen er altså både spennende og actionfylt. Forfatterne Grøndahl og Svingen har skapt en ny etterforsker i norsk toppklasse. Hun er tøff, men sårbar med en dyster fortid. Vi gleder oss til å følge henne i fortsettelsen.»
– Kjell Einar Øren, Haugesunds Avis
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen«Dårekisten» - 2017
Temposterk thriller
«Med eksemplarisk dramaturgi følger forfatterparet Svingen & Grøndahl opp sin introduksjon av Lucinda Mørk som litterær krimhelt. Om henne vil jeg lese enda mer. [...] Her er spenning så det holder. Gode vendepunkt og hyppige temposkift holder leseren fast.»
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"[...] en roman som i både stil og tempo minner om en rockelåt, og som med bokens egen terminologi kunne ha vært skrevet av Dr. Feelgood."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Arne Svingens seneste bok må kunne kalles en skikkelig feelgoodroman. Bland Nick Hornby og Fredrik Backmann, så vet du omtrent hvordan den låter."
– Anders Holstad Lilleng, Demokraten
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
«Det bobler godt når Arne Svingen leverer en ny bok, det være seg barne- og ungdomsbøker, eller som her en voksenroman. Her får han dessuten strø om seg med sin kunnskap om populærmusikk. (…) Svingen har gang på gang bevist at han er en kløktig historieforteller, og når han hiver inn en passe dose med feelgood-faktor som her, blir det ganske så underholdende»
– Pål Andreassen, Moss avis
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Romanen gir altså assosiasjoner til Nick Hornby, ikke minst «High Fidelity» og «Gutter er gutter». Birger er en sjarmerende nerd"
– ØRJAN GREIFF JOHNSEN, Adresseavisen
«Mannen som gikk gjennom lydmuren» - 2015
"Lesere av Arne Svingens barne- og ungdomsbøker vil nikke gjenkjennende til den språklige lekenheten og uslitelige galgenhumoren (…) Forfatteren tar denne sannsynligvis nokså utbredte personlighetstypen på kornet."
– Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
«Kampklar» - 2014
"Dette er ei bok som byr på øyeblikk av glede, sorg og savn, temaer som vil være gjenkjennelig for leserne, og som i sine beste stunder løfter blikket utover det som skjer på fotballbanen."
– Ørjan Greiff Johsen, Adresseavisen
«Kampklar» - 2014
"Mellom novellene leverer forfattarane kvar sin biografiske tekst om sitt eige liv med fotball. Dette grepet gir boka ein fin rytme. Samlinga er svært jamn, og ho er god. Tekstane er språkleg gjennomarbeidde og konsentrerte, slik gode noveller skal vera. Lesaren treng ikkje eingong vera interessert i fotball, men i livet - og i å lesa gode tekstar."
– Ingeborg Mjør, Dag og tid
«Fingeren» - 2013
Svingen lykkes godt med spenningskurven: forvirring, fare, flukt, fangenskap. Bipersonen Leo Leonardsen er også morsomt gjenkjennelig som type.
– Morten Olsen Haugen, Barnebokkritikk.no
«Dårekisten» - 2011
«I disse forrykende bøkene, hvor det skjer noe nytt rundt hver sving, blir du likevel glad i Lucinda Mørk og håper hun skal lykkes. Jeg håper det kommer flere bøker fra Christopher Grøndahl og Arne Svingen. For disse bøkene må være noe av de beste norske krimbøkene som er skrevet!»
– Astrid Terese Skjeggerud, Bokblogg Betraktninger
«Med egne øyne» - 2010
"Dette er en flott bok, med god tekst av Arne Svingen og flotte integrerte illustrasjoner ved Christoffer Grav (...) Nesten som i et storslått tegneserieformat fortelles historien om rockestjernen Jim som går på en smell etter at en jente backstage tar en overdose (...) Ordentlig tematikk, godt fortalt."
– Guri Hjeltnes, VG
«Med egne øyne» - 2010
"Det må en illustrert roman til for å skildre forholdet mellom en som ser, og en som er blind, på en så bra måte. Helt vilt gode illustrasjoner gjør dette til en bok du bør ta en titt på – med egne øyne!"
– Nina Aalstad, Spirit
«Svart elfenben» - 2010
"...en bok som gir oss innblikk i hvordan tingene egentlig henger sammen... Drivende godt skildret av Arne Svingen."
– Kirsten Viker Lunde, Oppland Arbeiderblad
«Svart elfenben» - 2010
"Intenst og urovekkende. Det er lett å skjønne at Arne Svingen fikk Bragepris for denne boka i fjor. (...)selv om den er beregnet på ungdomslesere - er dette virkelig lesbart for alle aldersgrupper. (...) Samtidig som historien er intens og brutal, klarer forfatteren ved hjelp av språklige grep å lage en dramaturgi som er imponerende for et tema så samfunnsaktuelt som den betente situasjonen i store deler av Afrika. Dette er en historie man absolutt ikke blir ferdig med, selv om boka for lengst er ferdiglest.
– Jon Audun Haukø, Trønder-Avisa
«Svart elfenben» - 2010
"Svart elfenben er ei bok du absolutt bør lese denne vinteren. Den er veldig velskrevet og spennende. Men aller viktigst, og grunnen til at boka får toppkarakter, er at den er noe av det tøffeste og viktigste som er skrevet på lang, lang tid. Du må være forberedt på at det gjør vondt å lese boka, for i likhet med jeg-personen kan også du få snudd ditt verdensbilde på hodet."Seks av seks bokormer.
– Karoline Kraggerud, Bokormen
«Svart elfenben» - 2010
"Fint balansert roman om et brutalt møte med Afrika. Det er driv og spenning over Arne Svingens ungdomsroman "Svart elfenben", som velfortjent ble belønnet med en Bragepris. (...) Svingen henfaller verken til moralisering eller unødig brutale voldsskildringer. (...) Svingen klarer på forbilledlig vis å skape en fin balanse mellom det mørke og tragiske, og en lett og muntlig form som gir fortellingen flyt og overbevisende kraft. til tross for det "politisk korrekte" i tematikken, faller aldri beretningen over i det sentimentale. Den lette, litt bråkjekke toen til fortelleren formidler fint frykten og redselen de to guttene føler stilt overfor en virkelighet der det uforutsigbare er normen, og der støvskyen fra en bil i horisonten varsler død og fortapelse. Arne Svingen har levert et imponerende stykke "engasjert litteratur" med denne romanen."
– Turid Larsen, Dagsavisen
«Svart elfenben» - 2010
"Sterk fortelling om de fortapte barnas jungelkrig. (...) Dette er en krevende bok å skrive, med store krav til troverdighet og innlevelse. Svingen har godt grep om dramaturgi og de store penselstrøkene, og skaper en duo som en både blir glad i og fengslet av. (...) Det er en solid bok som fortjener både pris og mange lesere."
– Mette Hofsødegård, Aftenposten
«Dager jeg har glemt» - 2007
"Elegant og brutal tegneserie- roman med originalt tema. Det som gjør boka fortellerteknisk elegant er at Noguchis ekspressive og dramatiske svart-hvitt tegninger forteller det David ikke sier. Denne vekselvirkningen gjør «Dager jeg har glemt» original og effektiv. Med et driv, tempo og dramatikk som kjennetegner Svingen på sitt beste."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Dager jeg har glemt» - 2007
"Skarp skildring av ungdom i drift, vennskap, kjærlighet, håpløshet, usikkerhet og forferdelse."
– Harald Fossberg, Aftenposten
«Dager jeg har glemt» - 2007
"Godt forsøk på å skrive en norsk tegneserieroman."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad