«... ein diktarleg kommentar til det løpande nyheitsbiletet.»

«(...) dikt som dirrer av stillfaren nerve.»

«Tjønns stil – stoisk, korthugd og nøktern, på beste vestlandsvis – er intakt og umiskjennelig.»

«At Tjønn makter å gi dette høyst personlige stoffet en såpass tilgjengelig form – uten å henfalle til hverken forenklinger, sentimentalitet eller andre billige løsninger – er intet mindre enn en bragd.»

«... Jung Tjønn har funnet en overbevisende balanse mellom det private og det politiske»

«... en tydelig bok, som ikke sparer på virkemidlene.»

«Han er ofte satirisk, og utvilsomt med en evne til å finne treffende formuleringer»

«Hva kjærlighet er, kan noen og enhver lure på. Det er et stort spørsmål. Norsk kjærleik er som minst forutsigbar når boka prøver å svare på dette spørsmålet. Den går rett på, ubeskjedent.»

«Brynjulf Jung Tjønn skriver seg frem til en finstemt balanse mellom identitetsfortvilelse og forsoning.»

«Språket er direkte, talenært og nedstrippa for verbal staffasje. Det er dikt som plasserer ordets innhold i forsetet. Samtidig benyttes poetiske virkemidler som repetisjon og rytme effektivt for å skape en emosjonell forbindelse til lesere. (...) Brynjulf Jung Tjønn viser at kjærlighet er større og mer nyansert enn at det vi arver og den vi er, behøver å være i konflikt.»

«Brynjulf Jung Tjønns nye diktbok spiller på «norsk» som et kvalitetsstempel på identitet, verdier og tradisjoner, men skildrer opplevelsene av utenforskap, rasisme og identitetstap.»

"(…) la det straks være sagt at dette er et stykke finslepen prosa som også voksne vil ha stor glede av å lese (…) Brynjulf Jung Tjønn er en forfatter som bruker sine språklige virkemidler med stor innsikt. Også i denne ungdomsboka viser han hvor effektfullt han kan male fram ubehagelige og skremmende situasjoner på en indirekte måte."

"Denne korte romanen er vakkert og følsomt skrevet, nesten som om den svever et lite stykke over bakken."

"(...) ikke mange forfattere skildrer den dysfunksjonelle familien og den fraværende moren med like stor ømhet og sårhet som Brynjulf Jung Tjønn i ungdomsromanen I morgen skal vi sitte i solen."

"Tjønn skriver glimrende, med lavmælte og presise sansninger av lyder, blikk og fornemmelser.

"Jung Tjønn bemerker seg med et nøkternt, direkte og klisjéfritt språk. Jeg liker stilen hans i den relativt korte, men allikevel billedrike og innholdstette fortellingen. (…) Ja, vi kommer sikkert til å høre mer fra Brynjulf Jung Tjønn."

"(...) fortellingen speiler effektivt hvor vanskelig det må være for et barn å forstå at selve omsorgens opprinnelsespunkt i verden - mor - ikke lenger orker å ta på sin egen sønn. Tjønn er flink til å antyde, og holder stødig balansen gjennom hele teksten; han avslører verken for lite eller for mye."

" (...) med denne andre boka er Tjønn i ferd med å bli ein stor forfattar."

Når du - kanskje med eit snev av undring over at det er mogleg å få eit tilsynelatande enkel historie til å bli så omfattande på berre litt over hundre sider - let att boka etter siste punktum, er det lyden av Brynjulf Jung Tjønn som for alvor er i ferd med å festa grepet på denne sjangeren.

"Brynjulf Jung Tjønns andre bok er på knappe 110 sider, med et innhold som viser seg å være eksplosivt... Det som gjør denne boka så rystende er at den er fortalt med offerets, etterhvert bøddelens, perspektiv".

"(...) Jung Tjønn prikker leseren på skulderen med jevne mellomrom - hva er virkelig, fantaserer Clemence? Vi vet jo at Clemence skriver og at skrift ikke alltid er tro mot en gjenkjennelig virkelighet. Og det fungerer for det meste, det er nesten så bra at det står i fare for å bli flinkt (...)"

"I bok nummer to er han blitt endå betre"

"Lyden av noen som dør er en sterk roman"

« (...) diktsamlinga er prega av eit tragisk alvor som stundom er pakka inn i vittige formuleringar.

«I tillegg til det er dikta velkomponerte»

«Det gjer det til ei viktig bok, og omfattar dikt som ikkje naudsynt er politisk korrekte.»

«I alt er det ein sterk tematikk som er retta mot eit breitt publikum. Det gjer at eg vil tilrå den til alle unge vaksne og oppover, men óg til bruk i antirasistisk arbeid og undervising.»

«...eit gripande bilete av korleis det er å oppleva rasisme»

«Wow, for en knyttneve av en bok dette er!»

«Brynjulf Jung Tjønns dikt (...) er noe av det sterkeste jeg har lest.»

«Alle burde lese den»

«... får en soleklar trerningkast 6!»

«Brynjulf Jung Tjønn skriver ikke politisk korrekte dikt om å være adoptert. Snarere er dette rystende lesing.»

«... ei bok jeg varmt vil anbefale.»

«Når han treffer, så treffer han til de grader. Og da skriver han for alle.»

«Blir du ikke grepet av disse diktene, så vet ikke jeg.»

«Denne rørte meg til tårer. Mer enn én gang.»

«...en dypt eksistensialistisk og sårbar gransking av røtter og identitet.»

«Det er en stund siden jeg har lest noe så brutalt sårbart og poetisk granskende som dette.»

«... egentlig, når jeg tenker meg om, burde disse diktene leses av absolutt alle.»

«Et dikt til minne om Arve Beheim Karlsen er så mektig og gripende at jeg tror det vil bli stående i norsk litteratur.»

«[...] et vemodig, vitalt og nødvendig bidrag til samtidslitteraturen.»

«Jung Tjønn slår seg løs i tredje avdeling og liksom hvelver en flott og fredfull natur over den menneskeskapte tragedien.»

«Særs vellukka»

«Brynjulf Jung Tjønn sine dikt om adopsjonserfaringa pustar av liv.»

«Nært og medrivende portrett [...]»

«[...] scenene skarpt tilskåret, og språket klart og enkelt.»

«[...] en fin tekst som kaller på leserens omsorg og medfølelse.»

«Tjønn er rå til å la historiene opne seg sakte, sakte. Han porsjonerer opplysningane om dei sentrale personane slik at lesarane får tid til å sjå for seg kva som kan kome til å skje. [...] Slik opnar teksten for at lesaren kan kjenne på ei smerte som har ramma nokon andre. Dette er noko av det edlaste litteraturen kan gjere.»

P2-lytternes romanprisjury om romanen: «Den vonde historien om Isak treffer juryen i hjertet. Den er fortalt på en troverdig og realistisk, samtidig som den gir en følelse av håp. Juryen legger særlig vekt på Jung Tjønns evne til å skape spenning i en enkel historie med få personer. Han holder tilbake informasjon, og gjør leseren urolig for hvordan det skal gå med hovedpersonen Isak. Tjønn skriver godt om det vanskelige temaet omsorgssvikt.»

«I utgangspunktet ser Brynjulf Jung Tjønns «Garden under jorda» ut som ei temmeleg tidstypisk diktsamling. Men berre i utgangspunktet. [...] Romanaktige diktsamlingar er [...] eit teikn i tida. Men sjeldan eller aldri fungerer dei så godt som episke forteljingar som her. God bok!»

«Jung har gravd fram et fargesterkt språk for traumene, kanskje et sannere språk enn det psykologiserende og normative språket vi bruker om tragedie og smerte? […] og utgangen på den poetiske fortellingen blir en tankevekkende overraskelse.»

«Fortalt i et komprimert, men likevel lett flytende språk gir Tjønn historien tyngde når han også våger å gi historien luft. Fortetningen i handling og språk gjør at romanen nærmer seg poesien i form og dramatikken i vesen i enkelte deler av boken. Mye er bygd opp rundt replikker, og her er mye meningsmetning på få sider. (...) Boken fremkaller en opplevelse av noe uhyggelig hos den som leser, kanskje er det fordi historien er så nøkternt fortalt. (...) Dette er rett og slett en fint gjort ungdomsroman (...) den fortjener sine lesere.»

«Forfattaren let Oda tenkje og drøyme i verselinjer med rytme og driv. Lette å lese, men bilderike og meiningssterke. Tankane vekslar med kvardagsleg, truverdig dialog mellom Oda og dei andre. (...) Alle som går i sjuande klasse kan lese denne boka, den høver også både for yngre og litt eldre ungdommar. Romanen har ei enkel form. Historia har ein klar bodskap. Den største styrken ved Smadra er at bodskapen likevel er nyansert, på den måten at den tilpassar seg til lesaren (...) I Brynjulf Jung Tjønn sine bøker er det alltid mørkt, men han slepp inn strimer av lys. Meir lys denne gongen. Akkurat så mykje lys som Oda treng.»

«Det komplekse forholdet mellom foreldre og barn er et yndet tema i samtidslitteraturen. Mange forfattere skriver hundrevis av sider for å gå i dybden i tematikken. Brynjulf Jung Tjønn viser styrken som fortsatt ligger i den ordknappe teksten. (…) Smadra [går]rett på sak – inn i brutaliteten allerede på første side. Dermed kan forfatteren i stedet konsentrere seg om å utforske personene og gå i dybden av stoffet.»

«Smadra beskrives som en ungdomsbok, men kan med hell – og bør – leses av voksne.»

«Brageprisvinnar Brynjulf Jung Tjønn (36) skriv engasjerande og drivande godt om omsorgssvikt i sin nye roman Alt det lyse og alt det mørke. [...] Romanen til Tjønn imponerer med det gjennomførte og solidariske barneperspektivet. [...] Mykje av kvaliteten i romanen ligg i det konkrete, enkle og reine språket som høver så godt til historia og situasjonane som ikkje er enkle å kommunisere. Iblant når underteikna kjenner at handlinga held på å bikke over i det tåredryppande, vert den melodramatiske tendensen motarbeidd av ein reinskoren forteljeteknikk som ikkje unødig penslar ut dei dramatiske høgdepunkta. Tjønn har komponert ei drivande og engasjerande historie.»

«Innsiktsfullt, engasjert, medrivende og nyansert om omsorgssvikt og dens følger. [...] Det er en forbilledlig balanse i bruken av virkemidler, i vekslingen mellom kort formulerte observasjoner, sanseinntrykk og refleksjoner, og de lengre, fortellende passasjene. Språket er enkelt og rent med en stillfaren poetisk rytme og musikalitet, og enkelte innslag av drømmeaktige sekvenser. Blikkpunkt og sympati ligger konsekvent hos barnet, enten det er Vibeke eller Hildegunns briller vi ser verden med. Brynjulf Jung Tjønn har med 'Alt det lyse og alt det mørke' skrevet en sterk roman, som uten store fakter viser barnets sorg, redsel og sinne, de voksnes svik og hvordan fedrenes synder kan forplante seg ned gjennom generasjonene.»

«Brynjulf Jung Tjønn har med denne boka skrive eit imponerande nært og kjenslevart portrett av eit menneske, [...] Brynjulf Jung Tjønn lukkast med dette store prosjektet ved å nytta dei små og seigliva orda i språket. Såleis får ein stundom ei kjensle av tidløyse når ein les, endå kvar einaste bolk er datert. [...] Det eksistensielle prosjektet har prioritet, og med dette grepet er forfattaren på lag med Jon Fosse, sjølv om han er annleis stilistisk. Boka er skriven i eit stort og stundom tyngande alvor, men der teksten er gripande, og det er han tidt, er han sjeldan sentimental, ikkje plagsamt mykje, i alle høve. Tjønn får til å skildra ekte kjensler som faktiske fenomen, utan å nytta svulstige frasar. Den lengten Vibeke kjenner, einsemda ho opplever og kjensla av å vera utilstrekkeleg, når lesaren direkte, hardt og medrivande. 'Alt det lyse og alt det mørke' er ein roman som fortener merksemd og slik vørdnad me elles berre møter det framande med.»

«En sterk språkbeherskelse bærer denne historien [...] sterkest er den ulidelige smerten i Vibekes savn etter at faren forsvinner. Det er formidlet med en styrke som svir seg inn i setningene.»

«Den vakre tittelen [...] holder det den lover – dette er en bok som sitter i. [...] Det er vond, men vakker lesing. Tjønn har skrevet en aldeles nydelig roman.»

«Tett og intenst om far og datter [...] Vibeke fremstår som en naiv jeg-forteller, som skildrer sin grenseløse kjærlighet til faren på troverdig vis. Men mellom linjene aner leseren en annen historie: den handler om omsorgssvikt, men også gjensidig avhengighet mellom far og datter.»

«[...] var og fin skildring av kor langt og kort ein kjem med naiv foreldrekjærleik alene.»

"Fortellingen kan leses på flere plan, og kan nok, som så mange liknende historier, virke tristere for voksne lesere enn for de aller yngste. […] Tankene går til Marit Kaldhol og Wenche Øiens klassiske og såre «Farvel, Rune», som også handler om ei lita jente og en gutt ved en dam, med fatal utgang. Men her er den brutale realismen erstattet av fantasi og eventyrreferanser. […] Bildene er både morsomme og ømme, og gjenkjennelig torseterske. […] I ei bok med så rike bilder, må teksten finne seg i å spille annenfiolin. Men Brynjulf Jung Tjønns knappe setninger er også verdt å dvele ved. De er poetiske og strukturert som små dikt. Her er også mange overraskende og morsomme bilder […] Dette er ei bok du kan lese mange ganger og oppdage nye ting hver gang. En klassisk allalderbok, iden forstand at erfarne lesere vil lese andre ting inn i fortellingen enn mindre erfarne, men de yngste trenger ikke føle seg snytt av den grunn. Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers."

"… her er det litterære motet og den faglege tryggleiken lett å merke frå starten av: Historia tek til utan ord, ei jente klyv ut av eit vindauge og traskar gjennom snøen med attlatne auge før tempoet tek til og ho spring ut eller inn i natta […] Den finaste historia er av slik karakter at når eg prøver å karakterisere den, blir det helst med ord som kan vere vanskeleg å skrive utan ein viss ironisk avstand: Poetisk og draumaktig, susande, svevande, vakker og var. […] Denne boka er rett nok ikkje for alle. Det som for meg er lett svimlande, poetisk og augeopnande, kan truleg vere lettare ugjennomtrengjeleg for dei mest utolmodige barnelesarane. Likevel trur eg denne boka kan treffe dei fleste, og då kjem det sjølvsagt også an på den vaksne si evne til å formidle boka."

"Den er vakker og den har en helt unik rytme i seg. Boka forteller om vanskelige ting på en måte som gjør det litt enklere å forstå, og litt enklere å følge med på. [...] Så vakker du er er en lettlest ungdomsroman, ikke engang de mest utålmodige vil rekke å kjede seg eller forville seg."

"Tittelen Så vakker du er kan også beskrive romanen i seg selv. Tjønn skriver på et nydelig nynorsk, noe oppveksten i bygda Feios i Sogn og Fjordane må ta æren for. Poengterte setninger gir historien intensitet og styrke. Når romanen også er kort og lettlest er den rett og slett en gavepakke for ungdom som skal ha eksamen i nynorsk. Men for all del – Så vakker du er er blitt en svært leseverdig bok for unge og voksne. [...] Mottoet «Grip dagen» trenger seg frem mellom linjene. Bruk mulighetene som er her nå, en dag kan det være for sent!"

"Brynjulf Jung Tjønn har med ungdomsromanen Hvor er du smuk skrevet en hjerteskærende og rå fortælling om livets glæder og sorger, og om hvor vigtigt det er at leve livet, mens man kan. Helt fortjent modtog forfatteren i 2013 den norske litteraturpris, Brageprisen, for Hvor er du smuk. […] Tjønn skal have stor ros for sin billedstærke skrivestil, hvor han på en og samme tid får formidlet svære emner som tab, sorg og kærlighed på en yderst øm og direkte facon. […] Hvor er du smuk er en utrolig stærk og rørende ungdomsroman."

"«Så vakker du er» kunne jeg nesten sagt til denne lille romanen, hvis en roman var tilsnakkendes. Så vakker og vond du er. […] Også bokomslaget, designet av EXIL DESIGN, er vakkert. Det skaper forventninger til poesien som ligger i fortellingen. […] Forfatteren legger ikke fingrene mellom. Han går konkret og grundig til verks. Han tar både sitt vanskelige tema og leserne på alvor, de korte setningene dunker realitetenes gru inn i oss. […] Jung Tjønn har gjennom flere romaner og barnebøker utforsket de tette båndene i en familie. Han borer og vil inn til beinet. Det ligger en alvorlig søken i tekstene hans som åpner opp for erkjennelse og refleksjon. Blir det for tungt? Nei, jeg tror ungdom kan lese både tungt og lett, ikke minst nettopp tungt, om det tunge legges frem så det utvider måten vi tenker om det vonde på. […] Som alle gode ungdomsromaner kan den mer enn gjerne også leses av voksne."

"Dramatikken ligger i Henriks følge med Simon inn i døden, nært, heftig og klaustrofobisk, ingen vei tilbake. Tjønn skriver dundrende effektivt, samtidig varsomt og nyanserikt. […] Det er den tyngste boken jeg har lest på lenge, og likevel min favoritt til Brageprisen for barn og ungdom 2013."

"… denne romanen har klare kvaliteter. Ikke minst tilbyr teksten den unge leseren gode muligheter til å komme i kontakt med følelsene sine. Jung Tjønns forteller er unge Henrik som bor sammen med mora si og etter hvert også den dødssyke broren hennes, Simon. Vennskapet mellom onkel og nevø skildres i et følsomt nynorsk, satt opp med én setning per linje. Slik fremheves tekstens poetiske kvaliteter […] På sitt beste treffer Så vakker du er hardt. […] I Jung Tjønns langsomme setninger ligger en stille aksept av dødens nødvendighet. Så må man i stedet finne ut hvordan man forholder seg til døden. Slik sett kan Så vakker du er vise seg å fungere fint som en slags selvhjelpsbok. På sitt beste stirrer den døden i øyehulene på nye og fruktbare måter."

"Dette er ei bok som byr på øyeblikk av glede, sorg og savn, temaer som vil være gjenkjennelig for leserne, og som i sine beste stunder løfter blikket utover det som skjer på fotballbanen."

"Mellom novellene leverer forfattarane kvar sin biografiske tekst om sitt eige liv med fotball. Dette grepet gir boka ein fin rytme. Samlinga er svært jamn, og ho er god. Tekstane er språkleg gjennomarbeidde og konsentrerte, slik gode noveller skal vera. Lesaren treng ikkje eingong vera interessert i fotball, men i livet - og i å lesa gode tekstar."

"Boka er skrevet med blokkbokstaver, og det gjorde at jeg kjente igjen bokstavene og klarte å lese noen av ordene. Det var gøy. Den passer for alle som liker fotball, og særlig for barn som lærer å lese. Jeg likte også bildene i boka, særlig av treneren."

"(...) fin og gjenkjennende om fotball, vennskap og konkurranse."

"Noveller er en form det er lett å bli glad i. De er korte, setter ofte tankene i gang og burde passe dagens kanskje mer rastløse lesere bra.(...) Anbefales ungdom som kan lese og tenke!"

"Finstemt, men enkelt språk formidlar på ein intens måte kjensla av å vera annleis. Spesifikt om å vera adoptert frå Sør-Korea, men skildra så sterkt og inderleg at det er gjenkjenneleg for alle som har opplevd det å kjenna seg sårbar og utanfor." Helge Torvund, Dagbladet, "Årets beste bøker"

"Velskrevet og medrivende om adopsjon og rasisme, tilhørighet og identitet. (...) Temposterkt og stilsikkert veksles det elegant mellom drøm og virkelighet, vestlandsk naturidyll, sauer og gårdsdrift, og bakom lurer det anstrengte forholdet til en ruvende farskikkelse" Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

"Jeg ble trollbundet omtrent fra første side av. Språket er spenstig, og handlingen sitrer av spenning. Dette er en roman til å bli klok av, full av innsikt, lærdom og eksistensiell vitalitet." Bård Hauge, Dagen
"Han belyser innsiktsfullt de spesielle problemene et adoptivbarn møter i det norske samfunnet." Knut Faldbakken, VG
"De som søker etter sin egen identitet kan finne at det er en viktig bok å lese." Kjell-Richard Landaasen, Vårt Land

"Man behøver verken å ha vokst opp i en adoptivfamilie eller på et lite sted, for å kjenne seg igjen i mange av episodene som formidles i romanen Kinamann. (...) Avslutningen er riktig spennende og velskrevet. Jeg leste boken med glede og anbefaler den gjerne til andre." Kjell Lehland, Adopsjonsforum

"(...) Jung Tjønn løser det hele med et elegant litterært grep som bringer boka til et klimaks på de siste sidene. En oppvekstroman om et relativt stillferdig liv som likevel har den dramaturgiske kurven til en krimmer - det er ikke hverdagskost. (...) en god roman om identitet. Den fortjener svært mange lesere." Erik Newth, forfatter http://newth.net/eirik/2011/06/17/kinamann/

"Forfatteren har skrevet en gripende og tankevekkende bok om identitet, tilhørighet og familie, som stiller store, grunnleggende spørsmål om hvem vi er og hvordan vi blir som vi blir." Litteraturklubben http://www.dbbok.no/dbbok/product/product-detail.action?id=P2_72341

"Ei hjerteskjærende fortelling... Men også så vakker!" Øystein Hauge, forfatter

"Romanen er svært velskrevet og godt oppbygget. I lys av 22.07.11 er dette også en viktig bok som bør leses av mange. Kinamann anbefales sterkt." Telling Stories, bokblogg http://dreamworkplay.blogspot.com/2011/08/kinamann-av-brynjulf-jung-tjnn.html

"Den er rørende og tankevekkende. (...) Boken har også fått meg til å tenke en god del på hvor viktig det er å kunne kjenne sitt opphav og våre røtter, uansett om du er adoptert eller ikke. Hvor vi kommer fra er viktig for vår identitet, for at vi skal kunne definere hvem vi er og hvorfor vi blir som vi blir. Anbefales!" Med egne ord, bokblogg http://annelmeyer.blogspot.com/2011/09/kinamannet-bestilt-barn.html

"Det er vondt å lese om avvisningen som går begge veier i dette mor-barn-forholdet (...) Tjønn har et renskåret og barnlig språk som gjør at unge ned i tiårsalderen kan ha utbytte av boka."

"Kanskje er «I morgen skal vi sitte i solen» en barnebok, men den er ikke skrevet for barn generelt. Den er skrevet for barn med lang leseerfaring, eller for dem som vet hvordan det er å være Oscar."

Anmeldelser for Brynjulf Jung Tjønn