Eivind Buene

«Det er eit lite sjakktrekk å la brorparten av romanen utspele seg i den gamle verda, så å seie i ruinane av ein utflytta utopi. Her får lesaren tråle ein by som er kjent, men som har gjennomgått augeopnande forandringar og fått forfriskande framandelement i seg. Det gir glød til både arkitektur- og naturskildringar, og ny giv til ei kritisk utforsking av utopiens forhold til tradisjon, nyutvikling og teknologi.»

«(...) eg set pris at Buene plasserer den nære familieforteljinga i ei så spektakulær og spekulativ ramme. Det gjer romanen tankerik heller enn tanketung; lettliva, ektefølt og original i omgangen med idéstoffet.»

«(...) særleg forsøket på å forstå føresetnadane for radikal endring, er fascinerande. Det same er forsøket på å sjå kva som kjem i kjølvatnet av utopien; kva som kan oppstå blant restane, i ruinane, av tradisjonar som har stått for fall.»