Laster...
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad, 21.04.2026«Olav og bokstavene» - 2026
«En perle av en allalderbok.»
«Den skal selvsagt inn i alle norske skolebibliotek.»
«Det er den frodige, fantasifulle og rike illustrasjonskunsten til Svein Nyhus som løfter historien.»
– Anne Cathrine Straume, NRK, 09.04.2026«Olav og bokstavene» - 2026
«Ufarliggjøringen av dysleksi er på sin plass. Vel har den pågått lenge, men fortsatt opplever mange lesevansker som både sårt og tabubelagt.»
«Det er illustrasjonene som virkelig løfter Olav og bokstavene til et kunstverk. At Svein Nyhus greier å tegne et alfabet på en sånn måte at det krongler seg til også for oss som er venner med bokstaver, det er rett og slett en bragd.»
«(...) et fortreffelig eksempel på litteratur som kan sette i gang samtaler og refleksjon på tvers av generasjoner.»
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet, 09.04.2026«Olav og bokstavene» - 2026
«En supertrio har stukket hodene sammen og skapt en fornøyelig og fantastisk illustrert bildebok om kong Olavs dysleksi.»
«Svein Nyhus' strek likner ingen andres, den er lekker, skakk, karikert og gøyal.»
«Bildene i boka utvider ikke bare historien om Olavs liv med dysleksi, de kan leses alene, som en historie om Norge.»
«Tematikken appellerer til liten og stor. Boka viser at alle kan slite med noe. Ingen er bare det du ser, som det heter. Selv privilegerte prins Olav har trøbbel, med de hersens bokstavene.»
«Olav og bokstavene» - 2026
«De intrikate bildetolkningene til Nyhus omdanner boken til en fascinerende og engasjerende myldrebok, fullstappet av overraskelser og oppdagelser som kan få utrente lesere til å føle seg smarte.»
«Her snakker vi om leseglede uavhengig av ferdighetsnivå. Oppslagene er en visuell maktdemonstrasjon, med illustrasjoner som er rike på kontraster og kontradiksjoner.»
– Egon Låstad, Bokmagasinet, Klassekampen
«Kukene/Kukane» - 2025
«Når lo eg høgt av ein roman sist? Altså, beint fram skratta?»
«Det er dei himmelropande originale koplingane Erlend Loe gjer mellom viktig og uviktig, som får latteren til å sprengje seg fram.»
– Anne Cathrine Straume, NRK
«Kukene/Kukane» - 2025
«Forfatterens tørrvittige stil er perfekt for absurde historier som dette.»
«Moro. Stor moro.»
– Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad
«Kukene/Kukane» - 2025
«Loe er morsom, veldig morsom.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Kukene/Kukane» - 2025
«Han er ein kunstnar i verdsklasse, og etter alle bøkene han har gitt ut, held han seg framleis sterk.»
«Viss du er lei av dei vanlege og menneskelege tankegangane, er dette ei perfekt bok for deg. Han passar spesielt bra dei som treng ein god latter!»
– Herman August Søberg, Framtida
«Kukene/Kukane» - 2025
«Banalt, synes du? Husk at dette er en av Norges sprøeste forfatterhoder, som jevnlig pumper ut hovedpersoner med i-landsproblemer du aldri hadde greid å forestille deg.»
– Siri Høstmælingen, Bok365.no
«Kukene/Kukane» - 2025
«Loe er som alltid en morsom forfatter. Han skriver med en letthet som er beundringsverdig.»
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«Kukene/Kukane» - 2025
«Det er bare Loe som kan finne på noe så vilt og originalt, her er nok stoff til å kurere en lett høstdepresjon.»
«Loe skriver morsomt i et viltvoksende og frodig språk»
– Stein Roll, Adresseavisa
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet, 11.10.2024«Kongens fortjenestemedalje med sverd og dobbel bolle» - 2024
«(...) Siden er det pek til eventyrsjangeren, samtidskommentarer, og ikke minst det som gjør ham festlig for både barn og voksne: Håpløse logikk og tvilsomme påstander.
(...) Virkelighetsreferansene i årets bok, enten det er til tidsånd eller velkjente ord og uttrykk, går nok barna hus forbi. Det gjør ikke så mye, for her er mye tilgjengelig verbal og visuell humor.»
– Mette Moe, Barnebokkritikk, 15.11.2024«Kongens fortjenestemedalje med sverd og dobbel bolle» - 2024
«(...) Her kombineres diverse sjangre til en gøyal miks. Den selvhøytidelige detektiven av typen Hercule Poirot møter folkeeventyret i moderne versjon. Kongens seilbåt, for kongen er selvfølgelig ute og seiler som vanlig, kan forvandles til en «toppmoderne etterforskningssentral med datamaskiner og mange skjermer og pølsekantine».(...) Man trenger ikke å ha lest klassisk krim eller folkeeventyr for å ha glede av denne fortellingen.»
«Drømmenes sykkelregister» - 2023
«Det absurde fascinerer ofte.»
«Denne vil du altså lese ...»
– Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad
«Drømmenes sykkelregister» - 2023
"Denne ironiseringa over gründer-, bloggar-, og influensargenerasjonen er både treffsikker og utruleg morosam i all sin absurditet og surrealisme [...] "
– Oddmund Hagen, Dag og tid
«Drømmenes sykkelregister» - 2023
«... balanserer kledelig på grensa mellom det komplett banale og det fornøyelig gjenkjennelige.»
«Resultatet er i høyeste grad sjarmerende lesning.»– Elise Winterthun, Klassekampen
«Drømmenes sykkelregister» - 2023
«Den fantasifulle forfatteren Erlend Loe nekter seg som vanlig lite, i en fortelling som befinner seg på trygg avstand til realismens krav om troverdighet. Denne korte romanen vil treffe trofaste Loe-lesere hjemme»
«Jeg har tidligere skrevet om Erlend Loes bøker at de er preget av høy humrefaktor. Det samme kan trygt sies om Drømmenes sykkelregister».
– Sindre Hovdenakk, VG
«Drømmenes sykkelregister» - 2023
«Dette er boka for Erlend Loe fans.»
«Erlend Loe på sitt mest absurde eller også surrealistiske og det sier jo litt.»
«Altså, dette er en ganske sprø bok i beste Erlend Loe stil.»
– Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
«Drømmenes sykkelregister» - 2023
«Med Drømmenes sykkelregister gjør Erlend Loe det å tolke litteratur stas igjen.»
«Han er rarere, men kanskje også bedre, enn på lenge.»
– Knut Hoem, NRK
«Giæver og Iunker» - 2022
«Giæver og Iunker er eit oppkome av røvarhistorier»
«Det er ein liten og lettlesen godbit, full av morosame historier fortalt av ein sjølvgod gammal tulling»
– Olaug Nilssen, Bergens Tidende
«Giæver og Iunker» - 2022
«Du kommer garantert til å få latterkrampe av denne, for her er Erlend Loe akkurat slik vi liker han.»
«... av alle røverhistorier som er skrevet i nyere tid, er Giæver og Iunker den beste.»
«Jeg lo til jeg gråt av Giæver og lunker, for verbalt er Loe Norges vittigste, og satiren flyter lett mellom linjene.»
«Dette er en perle av en bok...»
«... elegant ordkunst»
«... en forbausende god roman»
«... måtte det komme en oppfølger.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Giæver og Iunker» - 2022
«... verbalt vittig og satirisk.»
«... Loe er fortsatt en ordgjøgler av rang.»
– Stein Roll, Adresseavisen
«Gutta på skauen» - 2021
«Dette er av de mest fornøyelige bøkene jeg har lest på lenge.»
«Språket er lett og temaet er morsomt, så det er bare å sette i gang å lese.»
– Marit H. Rudshagen Åsnes, Solungavisa
«Gutta på skauen» - 2021
«Dette er en av de mest fornøyelige bøkene jeg har lest på lenge.»
«I det store og hele er boka ei morsom og underfundig bok...»
«Språket er lett og temaet er morsomt, så det er bare å sette i gang å lese.»
– Marit H Rudshagen, Solungavisa
– Kristine Isaksen, VG, 19.03.2021«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
«Hvem rumpet brunosten?» er ikke plump rumpehumor eller underbuksehumor, men en kvalitetsmiks av ulike humortyper som vil få enhver i godt humør."
"Boken løfter blikket og tanken til alt det gøyale som kan skje. I en ensformig, coronasnedstengt hverdag føles ingenting viktigere."
"Erlend Loe tuller med alt og alle, inkludert kongen og detektivhelten. Barn forstår kanskje ikke alle stikkene til kriminalsjangeren, men de forstår at her er det mye tøys. Og at tøysing er bra.
Språket vris og vrenges, og «rumpe» smitter over på flere ord. Osterumper, avrumpingsanstalt, rompelurt og osterumpetårer, er bare noen av nyordene som dukker opp.""Boken er en eneste stor geip i ansiktet på leserne, og illustratørens tilsynelatende uvørne stil er med på å underbygge den fandenivoldske stemningen."
– Ane Barstad Solvang, Empirix.no, 09.04.2021«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
"Loes velkjente, knappe og presise språk gir tegneserien en pangstart. Samtidig bremser Hiorthøys merkverdige tegninger lesehastigheten med sin insisterende, naivistiske stil. Prosjektet er gjennomført Loesk/Hiorthøysk: underfundig, men kjapt."
"Hvem rumpet brunosten? er en lettlest tegneserie i krimsjangeren, en barnebok som passer for hele familien. Selv for familier bestående av voksne. Det er nemlig når jeg begynner å lese Hvem rumpet brunosten? høyt for min samboer på tretti, at jeg får full uttelling av boka. Boka er absurd humor for hele hurven."
"Hvem rumpet brunosten? er en underholdende bok, en samtalestarter, som når sitt fulle potensial gjennom høytlesningens kraft. Kanskje blir dette Loe og Hiorthøys nye bruksbok?"
– Trond Sætre, Serienett, 30.03.2021«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
"Påskens «store» krimgåte for barn, «Hvem rumpet brunosten?» er like konsekvent absurd som tittelen tyder på, og vel så det. «Skal det vere, så skal det vere!» er det berande prinsippet."
"Manusforfattar Erlend Loe er uhyre inspirert. Tonen er fullstendig absurd, og fullstendig konsekvent, og han går ikkje ut av sitt modus operandi i så mykje som ei staving, langt mindre ei rute. Vi blir straks invitert til å vere hundre prosent med på alle aspekt ved premissen: Fluffenberg er verdas beste detektiv, blir vi konsekvent fortalde gjennom heile boka, og det blir morosamare for kvar gong nokon (vanlegvis Fluffenberg sjølv) understrekar det."
"Kven seier at «tell, don’t show»» ikkje fungerer? I «Hvem rumpet brunosten?» er «tell» halve moroa."
"Elles er nettopp språket mykje av det som gjer boka så fornøyeleg. Skamlaust barnslege og arkaiske, og ikkje ein gong tydeleg ironiske vendingar som «Nei og nei, sier de! Jøje meg! Milde kineser! Tenk å rumpe en så fin brunost!» er verkelege høgdepunkt."
"Kim Hiorthøys grovkorna, styggkarikerte figurar og dunkelgrå fargepalettar er essensielle for å skape rett stemning. Var fargar og figurar berre litt meir estetisk tiltalande, kunne mykje av humoren blitt seriøst utvatna."
– Guri Fjeldberg, Aftenposten, 26.03.2021«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
"Erlend Loe og Kim Hiorthøys absurde krimparodi er morsom"
"Loe lar rumpingen gli inn i teksten så tilforlatelig at ingen skulle tro vi snakker om et tabu."
"Loe og Hiorthøy hører til de få som klarer å gjøre voksne hovedpersoner interessante for barn. Hemmeligheten er å fremstille detektiv Fluffenberg barnsligere enn leseren. Når han skryter hemningsløst av seg selv, er det morsomst for dem av oss som vet å tøyle troen på vår egen fortreffelighet. Enda morsommere er det at forfatteren unner ham å lykkes i å oppklare gåten – på tross av en åpenbart håpløs etterforskning.""Det er noe inspirerende i denne uærbødige leken. Hvem som helst kan være konge eller etterforsker – like gjerne som tegner eller språklig anarkist."
"Mens Loe ramper med rumper, bidrar Hiorthøy med opprør mot både fintegning og kjønnsroller. Osteprodusent Lisen von Kvantum og kongen har fått kropper som utfordrer stereotype fremstillinger av kvinnelig og mannlig. Togpassasjerene er høytidelig portrettert med klare særpreg. De virker kostelig rufsete og suspekte alle som én."
– Katrine Kalleklev, Barnebokkritikk«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
«Absurd tegneseriebok med gøyale ordspill, burleske karakterer og voksenreferanser.
... Hiorthøy har en særegen kunstnerisk stil som kan beskrives som avansert uvøren. Illustrasjonene ser spontane ut, men det skinner også gjennom at dette er erfarent utført. Karakterene er burleske, og scenene er preget av action og barnlig fantasi. Karakteren kongen, for eksempel, får meg til å grøsse og smile samtidig. ... Teksten til Loe er full av ordspill og omskrivninger som får særlig den litt eldre leser til å trekke på smilebåndet. I den håndskrevne invitasjonen fra Slottet er feilstavelser blitt strøket over: «Hans Majones» er rettet til «Hans Majestet». Også i kolofonen er det humor: Man kan bli straffet med rumping dersom man kopierer materialet uten lov. ...
Boka er en underholdende parodi på krimsjangeren. Ledetrådene er stort sett tøysete. Men historien har visse frampek og ansatser til videre fundering. [...] boka er genial på sitt sære vis, og man trenger ikke få med seg alle poengene for å få noe gøy ut av den.»
«Forhandle med virkeligheten» - 2020
«Med bluferdig ekshibisjonisme og ekstatisk naivisme [...] har han skrevet en underholdende og saklig bok om svevefølelsen, om fallene, fingerbrudd og så mestringen av å sitte oppe på setet, i fart, på kun ett hjul. I all slags vær, til alle årstider.»
«Noen ganger tenker forfatteren på at det å sykle førti mil i måneden er en form for tilbaketrekning fra verden, men mot adrenalinkicket og alt annet godt som følger med, så blir kanskje ikke verden bedre av det, men at han blir bedre i verden. «Og hvis jeg blir bedre i verden, blir verden også bedre». Det blir nesten som, ved å omskrive Thomas Bernhards bok «Gå», med å bytte ut gå med å sykle: «Vi er nødt til å sykle for å tenke, like mye som vi er nødt til å tenke for å kunne sykle». For ideene, iakttagelsene, konsentrasjonen og sansningene er mangfoldige under sykkelturene.»
«En begeistret dokumentarisk rapport med poetiske turtall, om åbegynneåsyklepå ett hjul.»
«(...) en artig og smakfull karamell forleseren.»
– Stein Roll, Adresseavisen
«Forhandle med virkeligheten» - 2020
«Sykkelen får sjel og personlighet. Den gjør ham ydmyk. Ja, forelsket. Og den lokker frem livsvisdom hos en forfatter som stilt overfor en så unnselig konstruksjon som en enhjulet sykkel jo er, viser seg som litt av en filosof. Til å humre seg fillete av.
– Fartein Horgar, Legekunsten
«Forhandle med virkeligheten» - 2020
«Loes detaljerte beskrivelser av de nye rutene enhjulssykkelen leder ham ut på i Oslos gater, frister også leseren. Først og fremst sykler imidlertid Loe i skogen, og det er i høy grad tale om møtet mellom menneske og natur her.»
– Kåre Bulie, Dagbladet
«Forhandle med virkeligheten» - 2020
«Loe får ganske mye ut av å bygge boken omkring nettopp forhandlingsmetaforen. Særlig når han et sted også finner et nydelig lite, men nesten unnselig bilde på det å fortape seg i denne forunderlige aktiviteten, og bli grepet av de fysiske og sanselige betingelsene den setter: «På smale stier og enkelte skogsveier kan jeg få følelsen av at jeg står stille og at det er stien som ruller mot meg. Som om hele verden kommer på et bånd. Eller til og med som om det er jeg som får jorda til å rotere fordi jeg tråkker. Jeg beveger verden.
I slike partier virker det faktisk rimelig å lese denne lille boken med utgangspunkt i en mild omskrivning av Thoreaus mest berømte ord: Erlend Loe syklet på ett hjul ut i skogene fordi han ønsket å leve et liv i ettertanke, for å stille seg selv ansikt til ansikt med livets nakne kjensgjerninger og se om han ikke kunne lære det det hadde å gi ham så han ikke i sin dødstime skulle gjøre den oppdagelsen at han aldri hadde levd.»– Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Helvete» - 2020
«...undertegnede har hatt en feststund uten like. Loe er en humorist som uten tvil er på høyde med Kjell Aukrust, som i den elleville alvdalstrilogien hans; “Simen”, “Bror min” og “Bonden”. Loe slår ikke opp en deig større enn han kan elte, men for et helvetes skuebrød det har blitt da, gitt! Kim Hiorthøys naive streker kler absolutt denne absurde og herlige romanen, som får en overraskende slutt.»
– Steinar Roll, Adresseavisen
«Helvete» - 2020
«Loe er verbalt vittig og satirisk. Barnslig og litt vis på samme tid. Han tøyser med stereotypier, standardiserte språklige vendinger og menneskelige svakheter.[...]...«Helvete» kan leses som en allegori over livet som skjer i spennet mellom topper og kjellerdyp. Boka pirker borti den moderne livsfølelsen og tvilen. Selv djevelen, hvis søster er Gud og så vanskelig at hun er blitt «det ondes problem», vakler og lengter. Han er «full av sakn» og trekker «hele systemet i tvil». Nokså menneskelig. Kanskje er det derfor det er så lett å like Loes romaner. De er gøyale fortellinger om tvil, svake øyeblikk, kriser og kontraproduktive livsstrategier. De handler om livet, som jo går inn på de fleste.»
– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
«Helvete» - 2020
«[...] elegant illustrerte kortromanen om helvetes ståk og styr [...]»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Muleum» - 2019
"Potent, lekende og svært lettlest."
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«Muleum» - 2019
"Muleum er blitt en praktfull liten tekst - vond og trist, men samtidig så morsom og verbalt kvikk som Loe kan være på sitt beste".
– Kåre Bulie, Dagbladet
«Muleum» - 2019
"Underholdende og klok" "Erlend Loe viser at det ikke trenger å være kjedelig å lese om alvorlige emner."
– Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad
«Muleum» - 2019
"(...) språk og innhold suverent."
– Andres Sundnes Løvlie, Dagsavisen
«Muleum» - 2019
"Det er fint og svart og morsomt og trist"
– Kjersti Vik, Bergens Tidende
«Muleum» - 2019
"Erlend Loe är Norges svar på Nick Hornby, fast galnare och roligare (sjukt rolig). Hans sätt att ta tempen på samtiden har gett honom kultstatus och det är helt rätt."
– Magasinet Amelia
«Helvete» - 2019
«...undertegnede har hatt en feststund uten like. Loe er en humorist som uten tvil er på høyde med Kjell Aukrust, som i den elleville alvdalstrilogien hans; “Simen”, “Bror min” og “Bonden”. Loe slår ikke opp en deig større enn han kan elte, men for et helvetes skuebrød det har blitt da, gitt! Kim Hiorthøys naive streker kler absolutt denne absurde og herlige romanen, som får en overraskende slutt.»
– Stein Roll, Adresseavisen
«Helvete» - 2019
«[...] elegant illustrerte kortromanen om helvetes ståk og styr [...]»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Afteblad
«Helvete» - 2019
«[...] humrefaktoren er høy nok til at den er verdt de få timene det tar å lese denne lille boken, naivistisk illustrert av Kim Hiorthøy.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«Dyrene i Afrika» - 2019
«[...] Erlend Loe vet hva han tuller med. Pendlingen mellom det sprøe og det seriøse, mellom kloke naturverntanker og afrikaturisme av det aparte slaget, leopardfetisjisme på danskebåten, sodomi på kenyansk jord, en gitarspillende kone, en ektemann som blir homo, tapet av en arm, et bein, et liv - alt hører med i det loeske sirkuset av alvor og skjemt.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Dyrene i Afrika» - 2019
«(...) en glimrende satire over skakkjørt idealisme og dagliglivet i dagens samfunn. (...) Erlend Loe er noe så sjeldent som en genuin humorist. Som alle komiske talenter av klasse bygger han sin slapstick på et seriøst engasjement. I all sin surrealistiske oppfinnsomhet strør han omkring seg med tankevekkende poenger.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Dyrene i Afrika» - 2019
«Jeg har ikke ledd så mye i løpet av tre hundre sider, siden den forrige boken til Loe!»
– Stein Roll, Adresseavisen
«Dyrene i Afrika» - 2019
«Erlend Loe eksellerer gjennom hele boken med sin både lakoniske og godlynte humor. Han parodierer moderne terapi- og organisasjonsspråk på det aller mest suverene, han viser oss hulheten i alle frasene vi kler våre virkelige intensjoner inn i, og han sørger for å ivareta den nødvendige dosen absurdisme."
"Erlend Loe har en lekende fantasi og et språklig overskudd som gir ham en helt egen plass i den norske bokheimen.»."
– Sindre Hovdenakk, VG
«Dyrene i Afrika» - 2019
«Her slår Loe om seg med utsøkt humor og elegant ironi, situasjonskomikk og eit skrått blikk på ulike tidsfenomen [...] topp underhaldning, intelligent og subtil humor slik berre Erlend Loe kan turnere det, og eg innbiller meg at denne romanen vil bli ei av årets bøker når det blir oppsummert før jul.»
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Dyrene i Afrika» - 2019
«Karakterene til Loe er som sedvanlig lekent skildret, med selvbedrag, pinlige tanker og brister i personligheten. Han tar våre sosiale spill på kornet, hvordan vi pynter på virkeligheten, for å framstå bedre for oss selv og andre, og hvordan vi rasjonaliserer bort både humanisme og verdighet.»
– Torborg Igland, Fædrelandsvennen
«Dyrene i Afrika» - 2019
«Erlend Loes nye roman, Dyrene i Afrika, kan ha truffet en debatt som er for vond til at vi ønsker å snakke om det. (...) Boken preges blant annet av Loes skjeve observasjonsevne og språklige teft, og er riktig morsom.»
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Dyrene i Afrika» - 2019
«[...] Loes humor og blikk for menneskelege særdrag er rikeleg til stades i romanen.»
– Marta Norheim, NRK P2
«Helvete» - 2019
«Erlend Loes nye romansprelsk morosam, men også uventa oppløftande.»
«Språket løfter humoren. Den naivt underdrivande tonen vil Erlend Loes lesarar kjenne godt frå før. Her strør han også rundt seg med festlege referansar til høgt og lågt, munnhell og Dante og bibelvers og Obstfelder og terapispråk om einannan.»
«Erlend Loe har skrive ei varm bok. ikkje bare fordi ho utspelar seg i helvetet.»
– GERD ELIN STAVA SANDVE, Dagsavisen
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.» - 2019
"Du sitter igjen med smilefjes etter å ha lest Victoria Durnaks lekne skildring av ekte vennskap på falske premisser. (...) Durnak er spesielt god når hun skildrer sårbarheten i det å nærme seg hverandre IRL i en tid der personligheten vår ligger åpent tilgjengelig på Instagram og svarene søkes via Google — enten det er gode råd mot stølhet, hvordan du blir en god skuespiller eller hvordan du blir venn med en du hater. Der man aldri kan vite sikkert hvem som egentlig overvåker hvem, et grep som kommer til å få deg til å kikke deg en ekstra gang over skulderen neste gang du går ut døra. Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. gir en morsom og gjenkjennelig beskrivelse av samtidens små absurditeter."
– Håvard Røsæg, NRK.no
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.» - 2019
"Tommel opp! (…) Victoria Durnak viser at smilefjes og tenkning ikke utelukker hverandre. (…) Det første som slo meg med boka, var hvor gøy den var å lese – en ofte undervurdert egenskap ved litteraturen. Spionplottet er tullete, men nettopp derfor så bra: Der mange romaner med unge, retningsløse mennesker i hovedrollen selv blir apatiske og giddalause, tar Durnak sats og trekker leseren med i leken."
– Carline Tromp, Klassekampen
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.» - 2019
"Sjarmerende feelgood om utroskap, vennskap og gruppetrening (…) underholdende og lettlest, og morsom."
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Dyrene i Afrika» - 2018
«[...] Erlend Loe vet hva han tuller med. Pendlingen mellom det sprøe og det seriøse, mellom kloke naturverntanker og afrikaturisme av det aparte slaget, leopardfetisjisme på danskebåten, sodomi på kenyansk jord, en gitarspillende kone, en ektemann som blir homo, tapet av en arm, et bein, et liv - alt hører med i det loeske sirkuset av alvor og skjemt.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenbald
«Dyrene i Afrika» - 2018
«[...] Loes humor og blikk for menneskelege særdrag er rikeleg til stades i romanen.»
– Marta Norheim, NRK
«Naiv. Super» - 2018
"Anmelderen begynner å skrive lister, han også. Det bør leseren også gjøre. Skriv denne boken på listen. Innkjøpslisten."
– Erik Fosnes Hansen, Aftenposten
«Naiv. Super» - 2018
"Om jeg var ung og leste Naiv.Super. skulle jeg i ren inspirasjon selv ville bli forfatter."
– Göran Tunström
«Naiv. Super» - 2018
"en bok som bobler av lystig skrivekunst på så godt som hver eneste side. (...) en liten genistrek i den naivistiske sjanger."
– Øystein Rottem, Dagbladet
«Naiv. Super» - 2018
"Og min spådom er at Erlend Loe med denne boken vil vekke vel så stor interesse for filosofiske spørsmål hos sine lesere som Jostein Gaarder."
– Arne Guttormsen, Vårt Land
«Naiv. Super» - 2018
"Det er fascinerende hvor mye dybde denne unge forfatteren kan fange i sitt enkle språk - et enormt talent."
– Oldenburgische Volkzeitung
«Naiv. Super» - 2018
"Et lite mesterverk."
– Expressen
«Doppler» - 2018
«Med Doppler trekker Erlend Loe tråder til tidligere voksen- og barne-bøker. Boka er en Loe-roman av beste merke......»
– Tom Egil Hverven, NRK.no
«Doppler» - 2018
"Med «Doppler» tar Erlend Loe enda et skritt inn i det fullkomment absurde. Resultatet er surrealistisk samtidskritikk av høy klasse. Loes beste bok siden «Naiv. Super»."
– Sindre Hovdenakk, VG
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«intet mindre enn mesterlig. […] Skarp og intelligent. Og hamrende morsom.»
– Berlingske Tidende
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Det lykkes Loe i å tegne en verden av store og små speiderførere så godt, at det gradvis går opp for en, at vi lever i en speidertid.»
– Politiken
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Fabelaktig morsomt. Enda en supernaiv og fremragende roman fra Erlend Loe.»
– Jyllandsposten
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Det er fornøyelig lesning og Erlend Loe har utstyrt boka med en helg haug med kommentarer og fotnoter som er kostelige i seg selv.»
– Kjell Moe, Kulturspeilet
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Fandenivoldsk. Super.»
– Anders Sundnes Løvlie, Dagsavisen
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Erlend Loe har skrevet en av sine morsomste og mest uforutsigbare bøker med oppfølgeren til romanen Doppler.»
– Tom Egil Hverven, NRK P2
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Dette innebærer at også årets roman byr på storartet slapstick-underholdning hvor den særegne loeske sounden av lattermild, skrudd naivisme og melankolsk alvor klinger med.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Volvo Lastvagnar» - 2016
« […] underholdende og fiks […]»
– Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Det er berikende, helsebringende, oppløftende litteratur i det røde felt av eksistensialismen.»
– Nordjyske Stiftstidende
«Volvo Lastvagnar» - 2016
«Han er sgu morsom, den gode Loe. En feel good-bok, som er lige til at tage med på stranden. Hvis altså ikke man er redd for å utstøte latterbrøl i all offentlighet.»
– Information
«Politiland» - 2016
Håpløse og urimelige voksne er morsomt for store og små, og hele
formiddagen finner den grimme
faren opp skumle politifolk og
deres avstraffelsesmetoder for å
slippe leke med Kim. [...] «Politiland»
er artig lek med voksnes trusler,
barns redsler og begges fantasi"– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Sannsynligvis årets morsomste bok»
– Stein Roll, Adresseavisen
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Den tørre og konsise humoren til Erlend Loe lever i beste velgående i denne nye romanen, og forfatteren holder bokstavelig talt ingenting tilbake. [...] «Slutten på verden slik vi kjenner den» er dystopisk kulturkritikk med høy underholdningsverdi.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Loes morsomste roman på en stund, og en begivenhetsrik reise»
– Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
– Knut Hoem, NRK«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Loes romaner er tidligere blitt kalt «naivisme». Det trengs nok et par nye merkelapper, for å finne ut av hvordan man skal kunne beskrive denne særegne formen for vrengt realisme. Selv når han på handlingsplanet er tristere enn trist, blir alt så utrolig vittig.
Humoren ligger i språket. Loes metode er enkelt og greit å lade gjenstandene vi omgir oss med til daglig med ny mening. Det er her ord som minigravere og menneskesignaler kommer inn. Målstyring og tilbakemeldinger. Grøt-rørere og praktiske matbokser med mange, ulike rom. Kort sagt: alle disse begrepene og gjenstandene som blir brakt ut av sin normale betydning, og som gjør romanen til en eneste, stor underliggjøringsfest!
[...] Loes nye roman framstår som det beste middel for å holde ut verden slik vi kjenner den akkurat nå»
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Satiren i dei to siste bøkene er på mange måtar som før, men framstår likevel hakket meir mørk, hakket meir opprørsk og akutt. Og slik blir Loe òg meir fandenivolsk morosam.
[...] Slik blandar Erlend Loe det høge og det låge, på sin nokså eigne måte. I tillegg kryssar han klassikarar som August Strindbergs refreng frå Eit Draumspel om at det er synd på menneska med allusjonar til H. C. Andersens Piken med svovelstikken og formar ein prosa i bevisst og leiken nettopp Vigdis Hjorth-stil der ein hentar og brukar frå sitt oppsamla, personlege litterære lager.
Det som tiltaler aller mest ved Slutten på verden slik vi kjenner den, er den opprørske og aktivistiske ånda materialisert gjennnom Doppler som ei slags kryssing av Hamsuns Sult-figur og Nagel i Mysterier. Slik framstår romanen òg som eit aktualisert trykk i samtida etter eit kommunestyre- og fylkestingsval der høgresida fekk seg ein kjepp i ryggen.»– Margunn Vikingstad, Morgenbladet
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Doppler er morsom fordi han er en drittsekk. En urealistisk figur, men ikke mer enn at vi kjenner igjen typen likevel, i all sin selvsentrerthet.
Og observasjonene er gode. Skarpe. Temaene Erlend Loe lar ham reflektere over, er definitivt aktuelle. I tida.»– Gerd Elin Sandve, Dagsavisen
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Loe er en vittig forteller med sans for sære fakta og ikke helt uten undergangsfølelse, kan det virke som. Samtidskritikken sitter løst, og han sparker gjerne i alle retninger. Han har et humoristisk blikk på den moderne mannens panikk, og sirkler inn det liv-redde mennesket med klein impulskontroll og hang til total tilbaketrekking dersom tilværelsen blir for uklar. Korstoget mot flinkhet og konformitet fortsetter.»
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Forferdelig morsomt. Jeg leste boka i et jafs, og lo mye underveis. Jeg lurer på om det kommer av hvor godt jeg liker Loe som stilist. Han konstaterer, han påstår, og påstandene hans er så uventede, så absurde og likevel logiske, at det virker som om de har blitt skutt ut fra underbevisstheten»
– Jan Grue, Klassekampen
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Boka er genuint morsom, de snurrige innfallene og fremtoningen til Doppler er romanens sterkeste kort. Samtidig ser jeg en sterk vilje til å ville si noe om utenforskapet, selv om det nettopp er et ord Andreas Doppler ville avsky og gjøne med. [...]
Slutten på verden slik vi kjenner den er en sivilisasjonskritisk roman som gir en slags kulturanalyse. Samtidig som den både viser og selv blir en strategi mot meningsløshet. Doppler føres inn i litteraturhistorien og til en av vår kulturs mest dannende tekster. Gjemt i kulissene spøker Mikkjel Fønhus. Slikt gir meningsfylde til et romanunivers og en karakter som nok blir stående i norsk litteraturhistorie.»
– Astrid Fosvold, Vårt Land
«Slutten på verden slik vi kjenner den» - 2016
«Loes nye roman føyer seg inn i rekken av naivistiske, sarkastiske tekster fra dette hold. Det ligger en dyptfølt og sterk samfunnskritikk av mye og mangt, ikke minst vårt overflodssamfunn, men språket og formen er morsom og nesten avvæpnende. Loe skjuler eller fremmer alvoret i en morsom språkdrakt. Sånn han alltid har gjort. Og det er nok av fornøyelige scener i denne romanen. Morsomt blir det som regel i de scenene da Doppler tar fullstendig av, da hans handlinger og tenkesett nærmest blir helt absurd målt med normalitetens blikk.
[...] en fantastisk figur med et rikt utvalg av originale egenskaper. Og han er en litterær karakter som har to i seg til å bli like klassisk som Ingvar Ambjørnsens Elling. Egentlig er det nesten litt pussig at Doppler fortsatt ikke er tatt inn på filmlerretet han også – akkurat som Elling»
– Jan-Erik Østlie, Aktuell, LO-media
«Vareopptelling» - 2014
"Bøker som er både lattervekkende, underfundige og tankevekkende på en og samme tid, vokser ikke på trærne i den store norske skogen av bøker. Men, Erlend Loe har fått det til med «Vareopptelling». En herlig historie, som stadig drar seg over mot det absurde, men som likevel hele tiden holder fokuset på den gode og ikke så rent lite viktige historien Loe ønsker å fortelle. (...) Dette er en av de mer fornøyelige bøkene jeg har lest på lenge, lenge. Erlend Loe er tilbake i storslag. Løp og les!"
– Espen-Selmer Torgersen, Bra bok
«Vareopptelling» - 2014
"Vareopptelling er en roman som raskt minner verden om de åpenbare kvalitetene til forfatteren Erlend Loe. Han er morsom! Hvem ellers tar seg bryet med å skildre laktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gjør bare Erlend Loe."
– Knut Hoem, P2
«Vareopptelling» - 2014
"I fin veksling mellom opprør og ei kjensle av eit stort ubehag i kulturen skildrar Erlend Loe eit menneske som føler at alt ikkje er som det burde vere, verken med henne eller verda rundt (...) Romanen er på sitt beste når han skildrar den generelle, eksistensielle desperasjonen hennar."
– Margunn Vikingstad, Dag og Tid
«Vareopptelling» - 2014
"Vareopptelling er fet, den. Den en en mørkmunter liten fortelling, det går kjapt i svingene, den er konsis og suggererende. Knallbra slutt. Anbefales, hvis du har en ettermiddag eller to å sette av."
– Filip Roshauw, Universitas
«Vareopptelling» - 2014
"Det er blitt en fortelling breddfull av nervekrympende humor; sår, spenningsmettet og ydmykende (...) I en stramt redigert kortroman på under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innføring av miljøer, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet. Men gjennom sylskarpe litterære stikk gjør Loe dessuten fornedrelsen til noe mer enn en drivkraft. Med sine lette tastetrykk er Vareopptelling også en alvorspreget analyse av den overstadige skamfølelsens logikk."
– Mode Steinkjer, Dagsavisen
«Vareopptelling» - 2014
"Han tar miljøet han beskriver på kornet, og harselasen er lett, ledig og fornøyelig. Karakteristikkene er knappe, men sylskarpe (...) Plottet rutsjer av gårde med kvikk tone, høyt tempo og kostelig absurde vendinger. Mot slutten slipper Loe tøylene fullstendig, med et ganske ubetalelig resultat."
– Silje Bekeng, Klassekampen
«Vareopptelling» - 2014
"Morsom, burlesk og grotesk roman om poeten Nina Fabers heftige sinne og handlekraftige gjengjeldelse etter en grusom anmeldelse (...) I min vareopptelling har Loe skrevet sin beste roman siden Doppler, som også tangerer hverandre i helter som faller utenfor norsk normalstandard. Anbefales!"
– Stein Roll, Adresseavisen
«Vareopptelling» - 2014
"Vareopptelling tilbyr et synspunkt på kritikerens rolle. Og den spiller opp til dans. Slik forblir Loe en av litteraturens fremste samfunnskritikere. Og gjennom den komiske tonen forblir han min favoritt."
– Ida Vågseter, Stavanger Aftenblad
«Vareopptelling» - 2014
Årets beste bøker 2013
"Med den aldrende lyrikeren Nina Faber har Erlend Loe skapt et personportrett som er blant høydepunktene både i hans forfatterskap, og i det norske bokåret. Boka er dessuten et varmt forsvar for poesiens, og i forlengelsen også litteraturens, egenverdi."
– Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen
«Stille dager i Mixing Part» - 2013
"Men så er det altså direkte festlig lesning allikevel, og man undres fornøyd nok en gang over Erlend Loes litterære grep. (...) Og takk til Erlend Loe, som gir næring til lese-humring i høstkvelden."
– Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen
«Stille dager i Mixing Part» - 2013
"Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.(...) det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best."
– Leif Ekle, P2
– Espen Selmer-Torgersen, Brabok.no«Vareopptelling» - 2013
Bøker som er både lattervekkende, underfundige og tankevekkende på en og samme tid, vokser ikke på trærne i den store norske skogen av bøker. Men, Erlend Loe har fått det til med «Vareopptelling». En herlig historie, som stadig drar seg over mot det absurde, men som likevel hele tiden holder fokuset på den gode og ikke så rent lite viktige historien Loe ønsker å fortelle. (...) Dette er en av de mer fornøyelige bøkene jeg har lest på lenge, lenge. Erlend Loe er tilbake i storslag. Løp og les!
«Vareopptelling» - 2013
"Vareopptelling er en roman som raskt minner verden om de åpenbare kvalitetene til forfatteren Erlend Loe. Han er morsom! Hvem ellers tar seg bryet med å skildre laktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gjør bare Erlend Loe."
– Knut Hoem, NRK
«Vareopptelling» - 2013
"I fin veksling mellom opprør og ei kjensle av eit stort ubehag i kulturen skildrar Erlend Loe eit menneske som føler at alt ikkje er som det burde vere, verken med henne eller verda rundt (...) Romanen er på sitt beste når han skildrar den generelle, eksistensielle desperasjonen hennar."
– Marunn Vikingstad, Dag og Tid
«Vareopptelling» - 2013
"Med den aldrende lyrikeren Nina Faber har Erlend Loe skapt et personportrett som er blant høydepunktene både i hans forfatterskap, og i det norske bokåret. Boka er dessuten et varmt forsvar for poesiens, og i forlengelsen også litteraturens, egenverdi."
– Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Erlend Loes barnebøker har kultstatus blant mange voksne. Hans nye bildebok, laget i samarbeid med illustratør Alice Lima de Faria, er også en godbit for foreldregenerasjonen. Nettopp fordi den er så barnslig. […] Fortellingen minner om en røverhistorie fortalt av en fireåring med livlig fantasi. […] Illustrasjonene til Alice Lima de Faria er også sprelske, og skifter mellom vill fargebruk og svart-hvitt – det siste når dramatikken er på topp. […] Her er mange gjenkjennelige referanser, både for små og store lesere. Og jo høyere gjenkjennelsesfaktor, dess mer absurde og morsomme blir alle de ville påfunnene."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Diger i formatet, klar i bildeuttrykket og med en tekst full av sveisne formuleringer tar den oss med storm. Jeg garanterer: Du skal være bra selvopptatt hvis du ikke finner adskillig å more deg over i denne boka. Uansett alder."
– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Erlend Loe holder seg til en klar, barnlig – den pleier jo å kalles naivistisk – logikk gjennom hele historien. Han stoler på at leseren aksepterer at kvart over fem-bussen utenfor Markos hus går til Afrika, at politignuer snakker og at gribber bokser. Og det gjør vi jo. Særlig hjulpet av Alice Bjerknes Lima de Farias sprelske illustrasjoner. Menneskene hun tegner er sjarmerende, dyrene helt fantastiske. […] «Rumpemelk fra Afrika» er dermed eksempel på at en enkel, og egentlig barnslig platt, idé kan fungere veldig godt mellom to permer. Leserne er nemlig ikke så voksne, de heller."
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Den gode historien. Litt alvor. Noe å bli klokere av. Masse humor. Og helst litt bæsj. Men uten at det er overfladisk og lettvint. Det er boka vi leter etter. Men finnes den? Jada. […] Erlend Loe smeller til med en fantastisk bok […] vi er mange som skal være glade for dette innfallet som endte opp i ei raus, og flott bok til glede for både små og store. Så gjennomarbeidet i stilen, så overraskende og lattervekkende. […] Gjør deg klar for en busstur til det dypeste Afrika. Klar for overraskelsene som venter deg der, vil du aldri bli, så det kan du bare gi opp. Nydelige illustrasjoner i kule farger lever og overrasker. Handlingen er tradisjonelt oppbygd, men med utradisjonelle utganger og varianter."
– Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Herlig, burlesk fortelling som vil få både små og store til å le høyt og lenge.(...) Loe skriver lett, det er fin flyt i fortellingen, og boka har en frisk humor som helt sikkert vil treffe store som små. På tross av at rumpehumor er vel kjent og noe som automatisk får små barn til å slå opp latterdøra, så greier Loe å gjøre dette stoffet til sitt eget og skaper en original fortelling - han tar rumpehumoren til et nytt og hittil ukjent nivå. Fortellingen er også flott illustrert av Alice Bjerknes Lima De Faria, tegningene er levende, hun veksler mellom farger og sort/hvitt, og hun lykkes til fulle med å få fram dramatikken og humoren i Loes tekst. Den skal være god som lager en morsommere barnebok i år!
– Adresseavisa, Ørjan Greiff Johnsen
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Erlend Lo(e), og det gjorde jammen jeg også da jeg leste barneboka om lille Marko som tar 17.15-bussen til Afrika for å hente rumpemelk. Bruk ungene som unnskyldning og stikk til nærmeste bokhandler."
– Kamille
«Rumpemelk fra Afrika» - 2012
"Absurd og hysterisk historie fortalt på småbarnsvis, med overdrivelser og vilter språkbruk. Bildeboka om Marko som tar bussen til Afrika for å lete etter rumpemelk, vil kalle på latteren både hos fireåringen og foreldrene."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Fvonk» - 2011
"Med boblende fortellerglede dikter Erlend Loe fram et rom der landets mektigste mann endelig kan få være seg selv. (...) Fvonk er først og fremst en ytterst underholdende bok om et vennskap utenom det vanlige."
– Kjersti Juul, Vårt Land
«Fvonk» - 2011
"Loe skaper flere underholdende situasjoner med dette tegneserielignende universet. Både på og mellom linjene finner vi tydelig kritikk av Det Norske Sosialdemokratiets forståelses- og væreformer."
– Arne Hugo Stølan, VG
«Fvonk» - 2011
"Fvonks paranoia og Jens’ syting er noe av det som gjør dem morsomme som karakterer – og de er geniunt morsomme.(...) Fvonk er lett å like."
– Carl Joakim Gagnon, Morgenbladet
«Fvonk» - 2011
"I likhet med de fleste av Erlend Loes bøker, er også denne lettlest, lettfilosofisk og lettspist. Men den er ikke nødvendigvis enkel av den grunn. For likte du Naiv. Super eller Tatt av Kvinnen, vil du også like denne."
– Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad
«Fvonk» - 2011
"Det er ganske finurlig. Språket flyter lett, Loe er til tider veldig morsom."
– Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad
«Fvonk» - 2011
"(...) i den slentrende, elegante, nesten pludrende stilen som Loe har gjort til sitt varemerke."
– Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen
«Sov, for helvete» - 2011
"Jo visst kan det bli god litteratur av bannning og besvergelser."
– Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad
«Sov, for helvete» - 2011
"Jo da, her kan foreldre over hele kloden nikke gjenkjennende; dette kan vi noe om."
– Arne Hugo Stølan, VG
«Kurt kurér» - 2010
"et pussig univers og en vill story (...) Kim Hiorthøys tegninger kler galskapen, ironien og dosene underliggende alvor (...) Boken kan nytes av flere nivåer lesere - av barn, av ungdom og av voksne - fra Loes tulleting langs Kurts vei til de mange raffinerte ordspill og pekere mot et større alvor - i et delt Norge. Boken vil glede alle mellom 6 og 99 år."
– Guri Hjeltnes, VG
«Kurt kurér» - 2010
“Den sjette Kurt-boka er en gøyal reise full av rufsete sjarm (...) Vittig, mørkt og litt voldelig fra duoen Erlend Loe & Kurt, i Kim Hjorthøys umiskjennelige strek."
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
– Anne Cathrine Straume, NRK«Kurt kurér» - 2010
“Erlend Loe lar seg rive med av morsomme innfall og gags, han driver ap med høy og lav. Resultatet blir en lattervekkende fortelling, som på sitt beste blir grensesprengende (…)”
«Kurt kurér» - 2010
"«Kurt kurér» er en vilter reiseskildring, spekket med action, som vil glede barnlige lesere. De litt eldre vil kjenne igjen den skakke og naivistiske humoren som preger hele Erlend Loes forfatterskap."
– Haugesunds Avis, Geir F. Lie
«Doppler» - 2010
«Loe på sitt beste.» ... «Jeg har ikke vært veldig Loe-fan før, men med Doppler har han vunnet meg. Han skriver i et kortfattet, tilsynelatende enkelt norsk.»
– Gunhild Ramm Reistad, Drammens Tidende
«Doppler» - 2010
"Årets latterbombe"
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Doppler» - 2010
"Medrivende, urovekkende og sansenær prosa; romanen er en ny kunstnerisk seier for forfatteren."
– Stein Roll, Adresseavisen
«Doppler» - 2010
"«Doppler» inneholder en viss kritikk av vår tids prestisjefokus og ærgjerrighet, men den handler først og fremst om en personlig krise. En del absurde innslag gjør den ganske morsom, og den fomlete måten Doppler forteller om sine problemer på, gir boka et humoristisk og underfundig preg."
– Jørgen Alnæs, Dagsavisen
«Fakta om Finland» - 2010
"... høyst sjarmerende fortelling, full av lavmælt humor og varm ironi."
– Uppsala Tidning
«L» - 2010
”Aficionados vil vride sig af grin og finde spor, der peger både den ene og den anden vej i forfatterskabet. Nykommere vil styrte i boghandlen efter andre Loe-bøger, når denne er læst.”
– Per Krogh Hansen, Berlingske Tidende
«L» - 2010
“Spriket mellom dei store migrasjonsteoriane og dei puslete resultata av ekspedisjonen fører til mykje god komikk av det slaget Erlend Loe har levert i dei tidlegare bøkene sine… Men midt i all komikken er det heile ganske så trist. Romanfiguren Loe og co veit at skøyeteorien er berre eit påfunn. Dei må heile tida fylle ekspedisjonen med den meininga teorien manglar, og det er ei tung bør når tobakken tek slutt og myggen bit dag og natt.”
– Marta Norheim, P2
«L» - 2010
"Ingen har som Loe maktet å ta pulsen på barna av «dessertgenerasjonen» som var så utakknemlig at den kastet desserten i hodet på sine foreldre... Det er ingen tilfeldighet at Loe er blitt en kultforfatter som leses av mange yngre som ellers ikke kunne drømme om å kaste vekk tida på ei bok. I bøkene hans kan de nemlig speile seg selv. Og som slike speil er de meget dyktig konstruert… Det er det som gjør boka til noe mer enn litterært lurendreieri og en selvdiggende litterær egotripp, og som gjør at jeg likevel ender med å le, le med Loe, le en galgenhumoristisk latter, fordi det stikker noe annet og alvorligere under det innforståtte, noe man ikke riktig vet hvordan man skal hanskes med, og som man derfor like gjerne kan le av.”
– Øystein Rottem, Dagbladet
«L» - 2010
"Erlend Loes efterligning og punktering af Thor Heyerdahls stordåd på Stillehavet er et vittigt og vidtløftigt verdensbillede og kolonisering i istiden (...) denne vittige, vidunderlige, vidtløftige roman, forklædt som ekspeditionsrapport med reportagefotos, land- og vandkort og hele svineriet."
– Søren Vinterberg, Politiken
«L» - 2010
”Erlend Loe er som velkjent supernaivist og underfundighetsmester i en klasse for seg selv, som eksistensiell humorist og satiriker er han uforlignelig."
– Weekendavisen
«Tatt av kvinnen» - 2010
”Ytterst, ytterst sjelden leser man en roman man vet man vil huske. Vanligvis er det bare de klassiske verker av litteraturens store mestere som gir en slik leseopplevelse. Men vi forsikrer: Erlend Loes Tatt av kvinnen vil bli husket.”
– Erling Bø, VG
«Tatt av kvinnen» - 2010
"Dette er skrivekunst. Det er også komisk kunst (...) situasjonene og typene er så nådeløst utlevert, og setningene satt så snurrig og friskt sammen, at man må le ganske høyt når man leser. (…) Den underfundige og ekvilibristiske måte boken er skrevet på, bidrar til å heve Tatt av kvinnen opp på et høyt litterært nivå. Satiren står aldri i veien for det urovekkende, det eksistensielt alvorlige - eller det poetiske.”
– Erik Fosnes Hansen, Aftenposten
«Tatt av kvinnen» - 2010
"Tatt av kvinnen av Erlend Loe er historien om en kronisk tøffelhelt, som forteller underfundig og distansert om sitt sørgelige forhold til Kvinnen. Det er en hylende morsom bok, men også noe mer, et slags tidsbarometer."
– Terje Stemland, Aftenposten
«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"Det er flere temaer i romanen, om språkets og konvensjonenes tomhet, om å være eller ikke være i kontakt med seg selv, kjærlighetens vilkår i vår tid. Men for alle som setter pris på Loes bøker, så er kjennetegnene på humoristiske kvaliteter med en tragikomisk livsoppfattelse i bunnen, rikelig tilstede."
– Stein Roll, Adresseavisen
– Leif Ekle, NRK«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"Skulle vi ikke være så gode med selvironi og meningsløshetens iboende humor, så har vi folk og forfattere som Erlend Loe til å rettlede oss.(...) det er nesten alltid morsomt – i den forstand at vi ler. Også når det egentlig er ganske tragisk det hele – og da er Loe best."
«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"Loe mestrer denne moderne subsjangeren godt, parodi på prosjektbeskrivelseshelvetet, og får en hel del komikk ut av Telemanns monomane indre liv."
– Eirik Vassenden, Klassekampen
«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"Slike førtiårskriser er eit ynda tema i litteraturen, og Loe turnerer det på meisterleg vis (...) Ein roman det er absolutt verdt å lese."
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"For lesaren er det berre å gi seg hovudristande over. Teksten er vittig, lett å lese og sikkert lett å gløyme. Men det er ikkje Loe sitt ærend å grave djupt i menneskesinnet. Han skaper ikkje innleving og medkjensle, men latter. Eit svært vellykka særtrekk ved teknikken hans denne gongen, er elles dei mange og lange replikkvekslingane mellom mann og kone, korte og kvardagslege setningar som dei kastar på - og forbi - kvarandre."
– Audun Sjøstrand, Bergens Tidende
– Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"Men så er det altså direkte festlig lesning allikevel, og man undres fornøyd nok en gang over Erlend Loes litterære grep. (...) Og takk til Erlend Loe, som gir næring til lese-humring i høstkvelden."
«Stille dager i Mixing Part» - 2009
"Erlend Loe er tilbake i noe nær toppform."
– Berlingske Tidende
«Doppler» - 2008
"Erlends Loes mange fans blir neppe skuffet."
– Øystein Rottem, Dagbladet
«Doppler» - 2008
"Loe på sitt beste. (...) med Doppler har han vunnet meg."
– Gunnhild Ramm Reistad, Drammens Tidende
«Doppler» - 2008
"Med Doppler gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter."
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Doppler» - 2008
"Boka er en Loe-roman av beste merke."
– Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Doppler» - 2008
"Hans dråpliga ironier er både bitska, treffende og varmt varsomme på samme tid."
– Aftonbladet
«Doppler» - 2008
"Doppler er i bund og grund en dyster bog som fremtræder lys og mild som skoven, der ligger og lokker derude. Jeg kan kun anbefale at følge i sporet på Doppler. (...)Den morsomste bog på længe."
– Michael Nilsen, Politiken
«Muleum» - 2007
"...språk og innhold suverent"
– Anders Sundnes Løvlie, Dagsavisen
– Kjell Moe, Kulturspeilet«Volvo Lastvagnar» - 2005
"Det er fornøyelig lesning og Erlend Loe har utstyrt boka med en helg haug med kommentarer og fotnoter som er kostelige i seg selv."
– Tom Egil Hverven, NRK Kulturnytt«Volvo Lastvagnar» - 2005
"Erlend Loe har skrevet en av sine morsomste og mest uforutsigbare bøker med oppfølgeren til romanen Doppler."
«Volvo Lastvagnar» - 2005
"Fandenivoldsk. Super"
– A.S. Løvlie, Dagsavisen
«Volvo Lastvagnar» - 2005
""Erlend Loe har skrevet en av sine morsomste og mest uforutsigbare bøker med oppfølgeren til romanen Doppler."
– Tom Egil Hverven, P2
«Kurt koker hodet» - 2003
"Loe gir oss nok en sjarmerende historie." (...) "La oss håpe at bøkene om Kurt blir lest av alle."
– Anne Liv Tønnessen, Stavanger Aftenblad
«Kurt koker hodet» - 2003
"Lattervekkjande politisk satire frå eit land der både folk og Konge er meir opptekne av pølser enn av flyktningar."
– Inger Bråtveit, Dagsavisen
«Fakta om Finland» - 2002
"Mindre naivt, minst like supert"
– Elisabeth Solberg, Dagsavisen
«Fakta om Finland» - 2002
"Hans nye bok Fakta om Finland har også kultstatus, men her våger han andre ting. Jeg synes det er interessant med bevegelsen i hans forfatterskap."
– Linn Ullmann, Dagbladet
«Fakta om Finland» - 2002
"Slik sett er Fakta om Finland en eksistensiell roman full av dypt alvor, men hvor enkeltelementene i språk og handling vekker så vel humor som refleksjon."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Fakta om Finland» - 2002
"... høyst sjarmerende fortelling, full av lavmælt humor og varm ironi."
– Uppsala Nya Tidning
«Fakta om Finland» - 2002
"En roman full av ekte Loe-humor. Med Fakta om Finland har Erlend Loe forlatt generasjonsromanens relativt trygge svaberg og kastet seg ut på dypere vann."
– Øystein Rottem, Dagbladet
«Fakta om Finland» - 2001
"En roman full av ekte Loe-humor og med en ironi som gir støtet til nye diskusjoner om hvor han egentlig står (...) Én ting kan vi imidlertid allerede her og nå og med sikkerhet slå fast: Med Fakta om Finland har Erlend Loe forlatt generasjonsromanens relativt trygge svaberg og kastet seg ut på dypere vann."
– Øystein Rottem, Dagbladet