Martín Caparrós ble født i Buenos Aires i 1957 og begynte sitt journalistiske virke allerede på 1970-tallet. Etter militærkuppet i 1976 bosatte han seg i Paris. Der studerte han historie og jobbet siden for spanske og franske aviser. I 1983 vendte han tilbake til Argentina, der han ga ut romaner så vel som sakprosa (blant annet om den argentinske venstresidens historie) og var med på å starte den venstreliberale dagsavisen Página 12. Caparrós har mottatt en rekke priser, deriblant journalisme-prisen Rey de España (1992), Premio Planeta Latinoamérica (2004) for Valfierno, og Premio Herralde for Los living i 2011. Caparrós ses på som en av de viktigste offentlige intellektuelle i den spansktalende verden, og han skriver jevnlig for El País og andre ledende internasjonale aviser, som Neue Zürcher Zeitung og New York Times.
Som journalist har Martín Caparrós skrevet om politiske og sosiale temaer fra hele verden gjennom 25 år. Etter hvert gikk det opp for ham at alle problemene han befattet seg med (kriger, migrasjon, epidemier) hadde en fellesnevner: Det handlet om mennesker som ikke lenger klarte å skaffe nok mat til seg selv og sine familier. Og at det var nettopp dette aspektet de fleste ikke ønsket å se. Derfor bestemte han seg for omtrent fem år siden for å skrive en bok om dette temaet, for å fortelle de sultrammedes historie og vise frem de bakenforliggende mekanismene. Han reiste til land i Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika – og fire år senere ferdigstilte han manuskriptet til sin eneståend
Martín Caparrós bor i Barcelona.
