«Beslutninger» - 2015

Ukeavisen Ledelse har intervjuet Nils Brunsson:

En beslutning er et resultat av en hel masse mekanismer som vi ofte ikke tenker over en gang. – Det er ikke alltid så enkelt at du får en bedre beslutning av å være mer rasjonell, sier professor og beslutningsforsker Nils Brunsson.

Mange handlinger gjennomføres uten at det er truffet en beslutning. Og – alle beslutninger fører ikke til handling. Det skriver de svenske forskerne og forfatterne Karin og Nils Brunsson i boken «Beslutninger», som nylig kom ut på norsk. Og allerede her begynner det å bli komplisert. For vi liker jo gjerne å tro at handlinger er tuftet på beslutninger, og at beslutninger fører til handling. Men de handlingene vi utfører kan være et resultat av ren rutine, uten at vi har gjort aktive valg, og den beslutningen man hadde sterke intensjoner om å gjennomføre kan bli liggende uten at noe blir gjort. Uten at det nødvendigvis er bare negativt.

– Man skal ikke bare gjøre saker, man skal også presentere beslutninger som sier noe om hvem organisasjonen er. Det bygges ut store informasjonsavdelinger rundt om som sysler med dette, og i politikken kan det være bekvemt. Man presenterer kraftfulle beslutninger, men vet ikke om de vil bli gjennomført eller ikke. Beslutningene er ofte mer synlig enn handlingen, sier Nils Brunsson, professor i bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet og en av grunnleggerne av Score, et senter for forskning på organisasjon og offentlig sektor.

Gap mellom teori og praksis

Nils Brunsson har forsket på temaet beslutningstaking i en årrekke og har skrevet flere bøker og artikler om tematikken. I boken presenterer han og ektefellen Karin Brunsson, dosent i bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet og Internationella Handelshögskolan i Jönköping, forskning, refleksjoner og observasjoner, men ingen fasit på hvordan man bør gå frem for å ta gode beslutning. De viser at det er et gap mellom den rasjonelle måten vi tror beslutninger skjer på og hvordan det faktisk foregår. Men blir man en bedre beslutningstager av å kjenne til den slags? Uten å få nok en steg-for-steg-oppskrift på hvordan man går fram for å ta gode beslutninger? Svaret er ja, mener Nils Brunsson.

– Vi snakker hele tiden som om det å ta en beslutning handler om å velge det aller beste, men det kan være mye annet og mange andre interesser som er innblandet og det er viktig å forstå hvor komplisert det kan bli. Vi kan selvsagt ikke gi noen garanti, men vi tror at det å forstå sosiale fenomener i samfunnet gjør at vi blir bedre beslutningstagere.

Hva skjer når vi tar beslutninger? Karin og Nils Brunsson skiller blant annet mellom fire logikktyper: konsekvenslogikk, passendelogikk, imitasjon og eksperimentering.