Laster...
«Hullet²» - 2025
«Den særegne tegneren Øyvind Torseters nye bok er en varm og vittig samtidsfabel for både barn og voksne.»
«Man må lete blant barnebøkene for å finne Øyvind Torseters nye bok, Hullet 2 . Men den kunne like gjerne blitt solgt som en kunstbok, for Torseter er en av Norges morsomste og mest særegne tegnere.»
«Fortellingen starter med at hovedpersonen henter hullet sitt på labben - det er ferdig undersøkt. Men hullet blir borte, og leserne blir med på en heseblesende leteaksjon i ostebutikken og platesjappa, på loppemarkedet og golfbanen. På noen av disse sidene er det et sånt mylder av ørsmå, subtile vitser at tankene vandrer til Jan Lööf, den svenske mesteren bak overflødighetshorn som Skrot-Nisse og Morfar er sjørøver.»
«... i vidd og varme kan årets bok måle seg med det meste som skrives av tykke romaner og vises på strenge gallerier.»– Espen Hauglid, Morgenbladet
– Anna Kuljic, Empirix, 21.10.2024«Fallet» - 2024
«Torseters illustrasjoner har en kvalitet jeg ikke klarer å forklare, noe fantasitriggende som appellerer til meg nå og appellerte til meg da jeg var liten. De få ordene gir stor plass til leserens egne tolkninger og leserens egen fantasi.»
– Walter Wehus, Barnebokkritikk.no, 11.10.2024«Fallet» - 2024
«Han er en av de dyktigste illustratørene vi har, med en evne til å stable forskjellige teknikker og elementer oppå og ved siden av hverandre, på en måte som hos andre ville ha kollapset.»
– Trond Sätre, Serienett.no, 29.09.2024«Fallet» - 2024
«… Torseters sirlige strek er like levende og talende som før, og gjør ham i stand til å fortelle historier rent grafisk som få andre norske serieskapere.»
«Fallet» - 2024
«.. et nytt og spennende tilskudd i Torseters omfangsrike katalog.»
– Øyvind Holen, Dagens Næringsliv
– Ruth Hege Halstensen, Barnebokkritikk, 16.06.2023«Dronefangeren» - 2023
«Torseter står stødig i sitt formspråk. Oversiktsbildene er fargerike, intrikate og detaljerte, mens nærbildene og enkeltscene er enkle og umiddelbare, med sort tusj og hvit bakgrunn. Denne kontrasterende vekslingen skaper en god flyt i fortellingen.»
«Dronefangeren» - 2023
«[Boka] er stor og tykk, men man gjør klokt i å gi seg god tid på hver side, for å studere detaljene. Det er der opplevelsen ligger – og muligheten til å supplere med egne assosiasjoner og refleksjoner. Det gjelder både voksne lesere og barn.»
– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Dronefangeren» - 2023
«Ifølge forlaget er bokens målgruppe alle mellom åtte og 99 år. De yngste vil trolig grøsse av det fartsfylte, ofte groteske dramaet, men for en voksen leser er det tegningene mer enn historien som fascinerer. Torseters glede ved å gi form til detaljrike rom og bygningene de danner, er som så ofte hos kunstneren særlig slående.
Å sette av god tid anbefales: Mellom Torseters permer foregår det – på alle måter – så mye at de brede sidene hans er en fryd å vende.»– Kåre Bulie, Bokmagasinet, Klassekampen
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad, 15.11.2018«Altmuligmannen» - 2018
Mulegutten (...) en helt av de sjeldne, og såpass schnål at det ikke er så greit å sammenligne ham med noen andre (...) «Altmuligmannen» er ei bok om å bli frastjålet og miste sin identitet. Og (...) om å tape både karrieren, drømmen og seg selv. Men det er også ei bok om den gode hjelperen – denne gang i form av detektiven Frøken Kadmium i den gule regnfrakken, som blir muleguttens støttespiller."
– Marianne Lystrup, Vårt Land, 16.11.2018«Altmuligmannen» - 2018
"... tredje boka om denne storsnutete, men ellers temmelig beskjedne karakteren her: Altmuligmannen. (...) Sobert og treffsikkert (...) Torseters rolige fortellerstil og lune humor gjør at boka snakker til folk på hvert sitt utviklingstrinn. Aldri har jeg sett et ran bli framstilt så fredelig. Likevel stiger pulsen hos leseren. Det er spesielt fint med tanke på barn, som ofte blir tilbudt kulturuttrykk med mye støy både visuelt og lydmessig (...) Teksten er skåret til beinet (...) strekene så treffsikre at følelser og karaktertrekk kommer fram med bare små forskyvninger (...) Denne karakteren og den fortellerstilen Torseter har utviklet, fortjener å dyrkes videre! (...) Vi trenger Mulegutten i vårt heseblesende samfunn"
– Andreas Lund, Periskop.no, 11.11.2018«Altmuligmannen» - 2018
"Her er papirklipp, monotrykk og strektegning nydelig fusjonert (...) resultatet er en bok som virkelig lukter godt illustrasjonshåndverk (...) Han er en visuell trollmann. Det ser simpelthen nydelig ut og matcher det snurrige miljøet (...) bugner (...) av barnlig lekeglede i miljøskildringene. Jeg får lyst å ta på meg frakken og fedoraen og løse et mysterium selv."
– Marianne Lystrup, Vårt Land, 29.01.2018«Mulysses» - 2017
"Morsom, rørende og underfundig er den nye boka fra Øyvind Torseters hånd. Tittelen Mulysses sender tankene både til gresk mytologi og James Joyce sin genierklærte roman Ulysses. Men har man ikke den ballasten for lesningen, er det ingen fare.
Boka har mye å gi både barn og voksne helt uavhengig av dens inspirasjonskilder."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad, 19.10.2017«Mulysses» - 2017
"Gjennom årene har Øyvind Torseter for lengst blitt Norges mest priste barnebokforfatter og illustratør. Det er ingen grunn til at det ikke skal fortsette med «Mulysses». Den er ikke bare et eventyr denne boka. Den er litt av en drøm også. Den er bare herlig."
«Den finaste historia» - 2016
"Fortellingen kan leses på flere plan, og kan nok, som så mange liknende historier, virke tristere for voksne lesere enn for de aller yngste. […] Tankene går til Marit Kaldhol og Wenche Øiens klassiske og såre «Farvel, Rune», som også handler om ei lita jente og en gutt ved en dam, med fatal utgang. Men her er den brutale realismen erstattet av fantasi og eventyrreferanser. […] Bildene er både morsomme og ømme, og gjenkjennelig torseterske. […] I ei bok med så rike bilder, må teksten finne seg i å spille annenfiolin. Men Brynjulf Jung Tjønns knappe setninger er også verdt å dvele ved. De er poetiske og strukturert som små dikt. Her er også mange overraskende og morsomme bilder […] Dette er ei bok du kan lese mange ganger og oppdage nye ting hver gang. En klassisk allalderbok, iden forstand at erfarne lesere vil lese andre ting inn i fortellingen enn mindre erfarne, men de yngste trenger ikke føle seg snytt av den grunn. Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers."
– Eivind Myklebust, Barnebokkritikk.no«Den finaste historia» - 2016
"… her er det litterære motet og den faglege tryggleiken lett å merke frå starten av: Historia tek til utan ord, ei jente klyv ut av eit vindauge og traskar gjennom snøen med attlatne auge før tempoet tek til og ho spring ut eller inn i natta […] Den finaste historia er av slik karakter at når eg prøver å karakterisere den, blir det helst med ord som kan vere vanskeleg å skrive utan ein viss ironisk avstand: Poetisk og draumaktig, susande, svevande, vakker og var. […] Denne boka er rett nok ikkje for alle. Det som for meg er lett svimlande, poetisk og augeopnande, kan truleg vere lettare ugjennomtrengjeleg for dei mest utolmodige barnelesarane. Likevel trur eg denne boka kan treffe dei fleste, og då kjem det sjølvsagt også an på den vaksne si evne til å formidle boka."
«Neiden 1970» - 2015
«Anbefales!»
– Solgunn Solli, Altaposten
«Neiden 1970» - 2015
«Gjennom mer enn seksti små, snapshot-aktige minnebilder eller historier, uten overskrifter eller bevisst oppbygd spenningskurve, med romanens åpningsord «Jeg og faren min» som hyppig gjentatt, gjennomgripende mantra, tegnes med mange enkle ord bildet av en mann som representerer nærhet, utfordringer, spenning og er elsket av den vesle datteren sin også når han drikker for mye, snubler, snøvler, sovner og svikter sine omsorgsplikter.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Neiden 1970» - 2015
«Ja, Ingeborg Arvola gjør det i denne romanen. [...] det hun forteller kommer nær og griper oss. [...]
Det er ei vakker bok, skrevet med stor kjærlighet, åpenhet og varme. Den handler mye om raushet, aksept og forståelse for ulike liv. Jeg koste meg, lot meg berøre - og jeg tror svært mange vil ha nytte og glede av å lese romanen.»– Margoth Hovda-Lien, Nordlys
«Mulegutten» - 2015
Et folkeeventyr gjenskapes med kløkt og vidd i Øyvind Torseters bildebok «Mulegutten». Finnes det en mer sjarmerende visuell forteller enn Øyvind Torseter? Og finnes det et mer elskelig blandingsvesen enn hans mulegutt? Torseter er en morsom forteller, både i ord og bilder. Han bruker folkeeventyret som springbrett for egen fantasi, vrir på det. Det gir en komisk kontrast. «Mulegutten» er en morsom og vakker utført bok. Den forteller om å være modig, om å prøve, selv om alle sier du ikke klarer. Mulegutten selv er både lur og ydmyk: En helt super helt.
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Mulegutten» - 2015
"Torseters tolkning byr på ekstra
moro for de som kjenner til det
gamle eventyret om Askeladden,
men man trenger ikke ha lest det
for å få en meget fornøyelig leseopplevelse. [...] en vakker liten
heltehistorie om umulige valg og
fryktløshet, om å kjempe for det
man tror på og å finne lykken.
Dette er morsom lesing for store
og små, og den passer perfekt for
våre unge lovende som på videregående
skal sammenligne fortellemåter
og verdier i et utvalg samtidstekster
med fortellemåte og
verdier i myter og folkediktning.
«Mulegutten» bør dukke opp i
et særemne eller tre."– Anders Holstad Lilleng, Demokraten
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Mulegutten» - 2015
" [...] en interessant utøver i spillerommet mellom bildebok og tegneserie. [...] mange morsomme og groteske detaljer. [...] minimalismens eleganse og detaljeringens dekor. [...] ekspressiv og dekorativ [...]."
– Morten Harper, Numer 3/2015
– Anne Cathrine Straume, NRK«Mulegutten» - 2015
"Øyvind Torseter fabulerer over en klassisk fortelling. Ekstra morsomt blir det om du har hørt eventyret fra før. Nysgjerrighet, eventyrlyst og mot preger den unge prinsen som rir ut for å redde sine brødre. Nysgjerrighet er en betegnelse som også kan brukes på Øyvind Toreseter selv - resultatet er en fantastisk flott bildebok som både barn og voksne vil begeistres over."
«Mulegutten» - 2015
"netop papiret som materiale er i centrum, for tegneserien bærer tydeligt præg af papirklip, hvilket på den ene siden bryder illusionen, og på den anden side viser arbejdsprocessen. Man får fornemmelsen af at kigge med ind i kunstnerens værksted [...] Det er en fortælling fuld af humor. Dialogerne er rappe i replikken og Torseter tillader sig en masse sjove pudsigheder i sin nytolkning. [...] [billedfortællingen] formår at udnytte mediets potentiale maksimalt gennem et originalt billedsprog og en både rørende og humoristisk tone."
– Marianne Eskebæk Larsen, BLA Bokvennen Litterær Avis
«Mulegutten» - 2015
"Det store illustratørtalentet Øyvind Torseter gir oss en bildebok hvor tegningene ikke alltid er presise, men nettopp dette utgjør mye av sjarmen i denne boken. Mulegutten (Tête de mule) er en klassisk fortelling og et stort eventyr, fylt med humor og kjærlighet. En vakker bok av en illustratør hvis arbeider vi elsker.»
– lamareauxmots.com (FR)
«Mulegutten» - 2015
«Vi stuper inn i dette magiske universet med samme glede som den som er i de vakre og svært oppfinnsomme illustrasjonene til Øyvind Torseter. Fra middelalderen til det ville vesten, gjennom atmosfæren til tusen og en natt – Mulegutten er en overskuddspreget sjangerblanding, med karakterer som trer frem i sort og hvitt med enkle penselstrøk. Det visuelle uttrykket i boken varierer enormt, og teknikken og stilen er ulik på hver eneste side.»
– toutenbd.com
«Koblinger» - 2013
"Det er lite tradisjonell historiefortelling i boken, men Torseter er flink til å beskrive stemninger og streken hans har en form for gjennomarbeidet slurvethet som er lett å la seg fascinere av."
– Walter N. Wehus, Bergens Tidende
«Koblinger» - 2013
"Bildebok i ordets mest absolutte forstand er Øyvind Torseters Koblinger. Rett nok heter det at ett bilde sier mer enn tusen ord, men kan man klare seg gjennom ei hel bok aldeles uten ord? Spørsmålet er retorisk, for svaret er naturligvis ja. Men det blir en leseropplevelse som er forskjellig fra det meste. Den stiller store krav til leseren, men åpner samtidig nye muligheter. [...] Den er ei bok for folk med nysgjerrighet og mot nok til å utsette seg for noe virkelig utforutsigbart, og se hvor man havner da."
– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Vaffelmøkk» - 2013
"Øyvind Torseters collage-teknikk er som skapt for Renbergs fantasifulle fortelling om søsknene som utforsker verden gjennom leken. En enkel historie med mange lag, fin for store og små."
– Anne Cathrine Straume, NRK
«Vaffelmøkk» - 2013
"Vaffelmøkk, Baffeltøkk, kaffelkrøkk. Hva er det lille Hasse prøver å si? Knaffeltøkk, Graffelpøkk. Traffelkrøkk. Noe er det i alle fall, vi skal ikke røpe hva. Men det er en veldig morsom og fint illustrert barnebok Tore Renberg og Øyvind Torseter har laget."
– Dagbladet
– Ingvild Bræin, Barnebokkritikk.no«Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne» - 2013
"Åtte av våre fremste illustratører har fått frie tøyler, resultatet er utmerket – og ganske oppsiktsvekkende, om man kjenner etter i organet som forventer det klassiske (jeg vet ikke hvor det er, men det merkes innvendig når det blir aktivert)."
«Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne» - 2013
"Her har de latt åtte av dagens illustratører gå løs på de klassiske eventyrene med frie tøyler. En av dem er Øyvind Torseter, opprinnelig stangesokning, som har illustrert «Askeladden som kappåt med trollet». Han har skapt en helt ny og oppdatert fortolking, der både Askeladden og trollet er på plass. Og har vi sett et skumlere troll noen gang? Dette er så bra at en skulle ønske at Torseter også ville få muligheten til å illustrere flere eventyr. Inga Sætre, opprinnelig fra Brøttum, har illustrert «Askeladden som stjal sølvendene til trollet. Og til dette har hun valgt tegneserieformen, og bidrar med det også til å gå nye veger."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne» - 2013
"Det hele har blitt et eventyrlig verk. [...] Med en ny vri har du mulighet til å bli kjent med de klassiske norske folkeeventyrene."
– Fred Uno Ljosland Huvenes, Absolutt KRS
«Asbjørnsen og Moe og de gode hjelperne» - 2013
"De har bokstavelig talt fått gode hjelpere, Asbjørnsen og Moe, når Cappelen Damm har satt åtte samtidskunstnere til en visuell nyfortolkning av noen av våre klassiske eventyrene. Det har en forbløffende frisk og revitaliserende virkning.(...) Det har blitt en helt annerledes og veldig tøff eventyrsamling."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Hullet» - 2012
"[...] en lekker og surrealistisk bildebok. [...] dette er en allalderbok. Den
humoristiske og surrealistiske historien er lett Kafka-aktig, og minner også litt om Shaun Tans bildebøker, selv om bildene er svært annerledes. Den gamle barne TV-serien «Streken» er også en nærliggende referanse. Strektegninger kombinert med noen få fargesterke felter gir et stilrent og
lekkert preg. Boka ligner en tegneserieroman der hvert oppslag er som en forstørret tegneserierute. Med få detaljer trekkes oppmerksomheten
mot enkle poenger på hver bokside. Det gjør fortellingen kjapp å lese og lett forståelig, både for små og store. Samtidig åpner den for mange
spørsmål, både konkrete og abstrakte, og inviterer til flere gjennomlesninger. Godt at sidene er tjukke og solide – dette er ei bok som raskt kunne blitt bladd i stykker."– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Hullet» - 2012
"Å, nei! Her har hovedpersonen funnet et hull i leiligheten sin. det samme hullet er hamret ut gjennom bokpermen. En nydelig og finurlig barnebok som også vil sjarmere mor og far i senk."
– Inga Semmingsen, Dagsavisen,
«Hullet» - 2012
"Morsom, original, spennende. Øyvind Torseters bildebok om et gjenstridig - og flyttbart! - hull vil fascinere store like mye som små. (...) Øyvind Torseter er en av Norges mest anerkjente illustratører, både av egne og andres bøker, prisbelønnet for flere verk. «Hullet» demonstrerer hvorfor (...) Gi den i gave til noen mellom to og hundreogto, og vit at du har kjøpt en kommende klassiker. Sannsynligvis må du beholde et eksemplar selv også. Den er så uimotståelig.
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Hullet» - 2012
"Humoristisk og fabulerende. Vil glede fra 3 til 100.(...) Dette er en fornøyelig lek med virkelighet og innbilning.(...) Det geniale med denne boka er selve ideen om hullet, som er på samme sted, men likevel flytter seg. Men det er naturligvis også viktig at Øyvind Torseter har en stødig penn, som gjør at han lett formidler det han vil med effektive streker. Her er ingenting overflødig. Hver centimeter med strek forsvarer sin plass. Fargebruken er også asketisk, men ikke desto mindre uttrykksfull.(...) her har Torseter klart å kombinere et sofistikert billedlig uttrykk med et humoristisk og fabulerende innhold, som vil glede mange barn også."
– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Hullet» - 2012
"[...] Øyvind Torseter har så langt i forfatterskapet levert det ene storverket etter det andre innen internasjonal barnelitteratur. Og «Hullet» er enda et høydepunkt i et forfatterskap som blir mer betydelig for hver eneste utgivelse. Ganske i det stille har vi fått en stangesokning i verdensklasse innen barneboklitteraturen. Og det blir stadig tydeligere for hver eneste bok han utgir. Dette er bare mesterlig - enda en gang."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Hullet» - 2012
"Det faktiske fysiske hullet i boken gjør det spennende for barn (i alle aldre) å følge hovedpersonen fra side til side, gjennom ulike hverdagsaktiviteter og forflytninger. Teksten er kort, men illustrasjonene omkring hullet gjør boken dynamisk. Boken innbyr til diskusjoner omkring illustrasjonene og hullet, og den kan leses mange ganger!"
– Ingvild Kjølstad, Fredrikstad bibliotek, Fredriksstad Blad
«Hullet» - 2012
"Øyvind Torseter er en tegner som ikke er redd for å la være å tegne, som kjenner uttrykkskraften til det hvite papiret. I årets bildebok går han ett skritt lenger og tar bort selve papiret. Rett under tittelen "Hullet" på forsiden, ser vi det runde hullet som går tvers igjennom boken.(...) Best liker jeg den første delen der hovedpersonen stuller rundt hjemme uten å merke at det er et relativt stort hull i hybelen og i virkeligheten hans, og det første sjokket ved å oppdage det. Og tegningene til Øyvind Torseter er som vanlig naive og superbe."
– Ola A. Hegdal, Barnebokkritikk.no
«Hullet» - 2012
"Øyvind Torseters strek er både ribbet og talende i denne fortellingen om en kar som oppdager et hull i den akk så tomme og nye leiligheten sin. Mer besynderlig er det at hullet, som er stanset tvers gjennom boka, flytter på seg. Boka kombinerer elementærhumor med kunstnerisk lekenhet og tenksomhet: Under den absurde overflaten vaker tanker om den moderne ensomheten. En finfin opplevelse for de små og ikke fullt så små."
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«He he, Hasse» - 2011
"Man bør give sig selv den gave at nyde denne storpoetiske bog langsomt. [...] "He he, Hasse" er en helt og aldeles gennemført vidunderlig bog! [...] Det er simpelthen solidt ualmindeligt og virkeligt godt. Og netop virkeligt. For bogen har en helt særlig fysisk realitet. [...] Denne arbejdsform [Øyvind Torseters] gør, at deres dybde virkelig er virkelig, hvilket skaber tryghed, ro, og jordforbindelse. Og det er ret kærkomment og vellykket, fordi det på trods af dets både materielle og tematiske 70’erreferencer ikke bliver sentimentalt og retrospektivt. Det lykkes simpelthen at gøre det gamle nyt. Man fornemmer værkstedet og de fysiske mennesker bag. Man ser og inspireres af det skolede og seriøse håndværks nærvær i bogen, der netop er lige så klassisk og traditionel, som den er frisk og fandenivoldsk, og det både i komposition, illustration og tematik. Illustrationernes fysik og den omsorgsfulde faglighed afspejler historiens pædagogik og temaer. [...] Fortælling, karakterer og illustrationer er grundigt og bevidst gennemarbejdede, spiller perfekt sammen, og alt tilfældigt og halvgodt er åbenlyst konsekvent skåret væk. Og det er netop det, der åbner for dens helt særlige finhed og giver den rum til at udfolde sin egen intime og stemningsmættede verden, som virkelig lever. Dens projekt er tydeligvis ikke at belære eller bare at knalde kreativt ud, og dens kloge pædagogik er simpel og befriende i børneøjenhøjde. ’He he Hasse’s overlegne dygtighed og grundighed gør den altså også til god læsning for voksne. Den minder sin læser om, hvor sjovt, nemt og sandt det egentlig kan være at være til, både som barn og som voksen. Understøttet af sin gnidningsfrihed er den jo umiddelbart hurtigt set og læst. Men man bør give sig selv den gave at læse denne bog langsomt. Den har åbenlyst taget tid at lave, og så meget for så lidt kunne man sige. Men her er lidt netop virkelig meget, og bogen er bemærkelsesværdigt gavmild og helt bogstavelig talt et lille fint og storpoetisk mesterværk."
– Christel Wiinblad, Politiken (DK)
«He he, Hasse» - 2011
"Bokidéen er god, og slutten er som et barn ville ha sagt det selv. Illustrasjonene er kule [...] Språket spiller på humor og treffer både barn og voksne. En søt bok om at det lønner seg å ha gode hjelpere i livet."
– Hege Fosser Pedersen, Foreldre & Barn
«He he, Hasse» - 2011
"Med bok nummer to i sin prisbelønte serie, har Tore Renberg og Øyvind Torseter truffet blink (...) Fandenivolsk og eventyrlig (...) For «Gi gass, Ine» (2010) ble paret Renberg/ Torseter tildelt Kulturdepartementets bildebokpris, og boka fikk kritikere til å bruke superlativer som «Den perfekte billedbok». Det er vanskelig å si seg uenig i det, når bok nummer to nå kommer ut."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
– Mats Kempe, Dagens Nyheter (S)«He he, Hasse» - 2011
"Med små medel och stor tajmning blåser Renberg liv i berättelsen och utvinner en och annan komisk poäng utan att bli flabbig. [...] Fascinerad växlar jag hela tiden mellan ett mer tvådimensionellt betraktande av en bildsatt berättelse och ett försök till tredimensionellt betraktande av ett hantverk – hur har han gjort? Titta till exempel på när Hasse spårar sig fram genom en reva i papperet, eller på de vita kartongbitarna med bläckstreck som ligger staplade i en vedlår. Luta sedan huvudet tillbaka och se dem för vad de är – nysnö och björkved. Det är så flott att få göra de där små glidningarna gång på gång."
– Elina Druker, Svenska Dagbladet«He he, Hasse» - 2011
"Renbergs och Torseters bok är en konstnärlig och berättarteknisk fullträff, en varm och charmig historia i ett häpnadsväckande bilderbokslandskap. [...] Förhållandet mellan text och bild är dynamiskt och ju djupare syskonen ger sig in i sin lekvärld, desto mer ändrar bilderna karaktär. [...] Det är lekfullt, överraskande och vackert. [...] en varm och charmig berättelse med träffsäkra, finurliga barnporträtt. Med experimentella bilderböcker som ”Eg kan ikkje sove no”, ”Spelejenta” och denna senaste ”Ge järnet, Ina” framträder Torseter som en av de intressantaste nordiska bilderbokskonstnärerna. Det är glädjande att vi även i Sverige äntligen får ta del av hans spännande konstnärskap."
«He he, Hasse» - 2011
"Det glitrer. Det er gull. Og traktor. Tore Renberg og Øyvind Torseter leverer så det suser. Sommerens bildebok «He he, Hasse» er like poetisk, fantasifull, og gjennomarbeidet som forgjengeren «Gi gass, Ine» [...] Renbergs språk er enkelt og poetisk med rim, bilder og gjentakelser, tydelig farget av barnas egen måte å uttykke seg på. Bindeordene lager en humpete og rar logikk - sett med voksne øyne. Det er kult. Og traktor."
– Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad
«Gi gass, Ine» - 2010
“Med lekende beskrivelser og et treffende, poetisk språk viser Tore Renberg at han også har et talent som barnebokforfatter. Mange av skildringene er nydelige, som denne av Ine: «lett på foten og tøff i hjertet». Illustrasjonene er et lite kunstverk i seg selv, og består av kollasjer med tegninger og tredimensjonale papirfigurer.”
– Elisabet Høye, Foreldre & Barn
– Ingrid Bie Helgesen, bibliotekar, Skolelyst.blogspot.com«Gi gass, Ine» - 2010
"Renberg skriver med innsikt og humor, og historien er befriende fri for voksen moral. Rett og slett en god fortelling (...) Torseters illustrasjoner tilfører historien en ekstra dimensjon. Bildene hans er lekne og genuine."
«Gi gass, Ine» - 2010
“Tore Renberg viser stor omsorg både for barna og teksten. Språket er rytmisk, og kan minne om dikt, enkelt uten å bli flatt (…) Også Øyvind Torseters illustrasjoner er skapt med sans for detaljer og respekt for barns kvalitetssans.”
– Liv Riiser, Vårt Land
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen«Gi gass, Ine» - 2010
“Det beste med fortellingen er det morsomme og veldig gjenkjennelige forholdet og kontakten mellom storesøsken og småsøsken (…) Tegningene har collagepreg. Det gir dem tredimensjonal effekt. Originalt. Jeg liker dem.”
«Gi gass, Ine» - 2010
"(…) sjarmerende observasjoner og lekne formuleringer (…) en hverdagsstor og treffsikker story om Ine og Hasse som går i skogen"
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Gi gass, Ine» - 2010
“Tore Renberg og Øyvind Torsæter har fått til noko fint i Gi gass, Ine (…) Renbergs tekst har gode høgtlesingskvalitetar. Tonen er lun (…) Dyregalleriet imponerer med anatomisk presisjon, og traktoren er spektakulær. Bilda skaper interesse for handverket og prosessen bak.”
– Ingeborg Mjør, Dag og Tid
– Maren Kolle Riis, Marihøne, Marens leselystblogg«Gi gass, Ine» - 2010
“Det første jeg får se er illustrasjonene. Og de er helt spesielle og flotte. Skjøre papirklippfigurer gir ett inntrykk av enkelthet, det er effektiv bildefortelling. Senere får jeg teksten til bildene, og det jeg liker aller best er at barna i fortellingen er så sterke helt alene. De er selvstendige, uten innblanding fra voksenpersoner.”
«Gi gass, Ine» - 2010
Vakker og snodig bildebok."Ord og bilder er i tett dialog i boka. Uttrykket, både det verbale og visuelle, er innovativt, poetisk, lekent. Renberg/Torseter er et godt team, og Renbergs åpne, fine ord får avslutte: «Så blir det kveld. Aldri en bra dag uten en kveld.»"
– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
– Inger Østenstad, Barnebokkritikk.no«Gi gass, Ine» - 2010
“Gi gass, Ine kombinerer ypperlig tekst og ypperlige illustrasjoner. Den gir et lekent løft ut av hverdagsligheten og et løfte om gylne høytlesningsstunder.”
«Mor og far i himmelen» - 2009
"Sidan språket er så enkelt og vart, opnar teksten godt for samtale og refleksjon. Forfattaren skaper med imponerande få ord ei rik stemning, med plass for både lun Ole Brumm-kos og himmelropande eksistensiell smerte."
– May Grethe Lerum, VG
– Pernille Bineau, Vårt Land«Mor og far i himmelen» - 2009
"Dette er rett og slett en sjeldent pen bok (...) Øyvind Torseter klipper, limer, tegner og bygger illustrasjonene sine. Maria, den sorgfulle jenta vi møter her, lever i en vakker verden, omgitt av farger (…) Det er rom nok i teksten til at leseren kan dikte inn følelser selv. Språket er renskåret og poetisk og selv om boka ikke gir enkle eller klare svar, så gir den håp"
«Mor og far i himmelen» - 2009
”Teksten er tenksom, med vilje til å stille de vanskelige spørsmålene: hvorfor sier vi at noen har englevakt? Hva med de som omkommer, er det ikke noen som passer på dem? Tonen i boken er preget av alvor, undring og fatning. Torseters illustrasjoner er av samme type tegninger-i-tredimensjonal-collage som han har hatt suksess med i flere bøker de siste årene.”
– Morten Haugen, Adresseavisen
– Hilde Dybvik, Barnebokkritikk.no«Mor og far i himmelen» - 2009
"Mor og far i himmelen beholder hele tida barnets perspektiv – og det er noe befriende konkret over barnets måte å forholde seg til verden, sorgen og Gud på (…) Illustrasjonene har en barnslig, enkel og naiv strek, noe som passer godt til barnets perspektiv i teksten. De bidrar til at Mor og far i himmelen er en vakker, kontrastfylt bok om Gud, død, sorg og savn, men like viktig: om vennskap, fellesskap og trøst."
«Mor og far i himmelen» - 2009
”Boka er vakker, både i tekst, bilete og oppsett. Forfattaren tek opp store og vanskelege tema i denne boka. Han gjer det med var hand og stor skjønsemd. Det skal han ha takk for. Boka kan lesast på ein halvtime, men innhaldet arbeider med lesaren i lang tid etterpå. I alle fall var det slik med meg.”
– Bård Hauge, DagenMagazinet
– Anita Hartviksen Ravn, Rana Blad«Mor og far i himmelen» - 2009
”Den åpner (…) for samtaler, gråt, vemodige smil, empati, trøst og betroelser. Uansett hvem som leser den, faktisk. Den passer like godt som lese-sammen-bok, som for egenlesning, men da gjerne med tilgjengelige voksne i nærheten hvis poden har spørsmål (...) Man trenger slett ikke være troende på verken det ene eller andre viset, for å få utbytte av den vakre boka, da teksten tegner opp flere spørsmål enn den gir svar. Slik som livet selv gjør.”
«Gravenstein» - 2009
”At Torseter er en dyktig tegner, er det ingen tvil om. Sekvensen der de to historiene veves sammen og Pappa og Miss oppdager Elefantgutten i hullet, er nydelig – et godt eksempel på floskelen om at ett bilde, eller i hvert fall et par bilder, sier mer enn tusen ord. Den «uperfekte» stilen hvor tegnefeil bare dekkes av en hvit lapp og tegnes over, uten å begynne helt på ny med ark, gjør at alt ser skjørere, «mer håndlaget» ut, og understreker på indirekte vis det humane i prosjektet.”
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad«Gravenstein» - 2009
”(…) ei fantastisk vakker, morsom og skummel lita gul bok (…) Dette er like herlig for både små og store (…) Som så ofte hos Torseter er det balansen mellom det stillferdige og kraftfullt dynamiske som er et hovedtrekk i framstillingen (…) her er det bildene som forteller. Det virker som om Torseter har skåret ned alt av tekst som ikke er høyst nødvendig. Det er en teknikk han har utforsket også i tidligere bøker, men neppe noen gang så vellykket og effektivt som her.”
«Alba og Adam» - 2008
"Lese selv bok" med store bokstaver. Søt historie om barn og vennskap, ypperlig tema for barn 7-10 år."
– Elisabeth Lofthus, Mammanett.no
«Englefjell» - 2006
”Fjernt fra floskler og tårevåte selvfølgeligheter. Kaldestad har laget en fin historie som forgyller vennskap og nærhet.”
– Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
«Englefjell» - 2006
"Bilder og tekst er vakkert samstemt..."
– Marianne Lystrup, Vårt Land
– Anne Schäffer, Barnebokkritikk.no«Englefjell» - 2006
"Kaldestad har her beveget seg langt fra sine tidligere humoristiske bøker om Heavykatten, Discodansemusa og Pinnsvinet Phillip. Torseter er også langt fra sine close-ups av cowboys på vei over prærien som i For en neve havre. Sammen har de to funnet en stille men kraftfull tone som gjør denne boka til en leseopplevelse av de sjeldne."
«Englefjell» - 2006
"Spennende er også avslutningen, hvordan tekst og bilde ikke nødvendigvis trekker i samme retning, men i stedet bygger opp en fruktbar spenning”
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad