I denne boka skriver den prisbelønte salvadoranske journalisten, forfatteren og redaktøren Óscar Martínez om forutsetningene for god journalistikk når man som journalist dekker vold og død slik han gjør. Martínez har spesialisert seg på gjengkriminaliteten, politivolden, korrupsjonen og fattigdoms- og migrasjonsproblematikken som preger - som definerer - hjemlandet El Salvador og den mellomamerikanske regionen. Hvilket ansvar har journalisten i møte med kilder og ofre? Hvilken beskyttelse kan han love? Hvor langt skal han gå? Når skal han stoppe?
I tillegg til å være en drivende spennende crónica, som gjennom fortellingen til enkeltpersoner løfter fortellingen om et helt samfunn, har boken verdi for alle med interesse for pressefrihet og presseetikk, og viktigheten av god journalistikk i en virkelighet der det blir stadig vanskeligere for journalister å gjøre jobben sin.
Martínez dveler i boka ved nytten til journalistikken sin, hvordan han best skal beskytte kildene sine og hvordan han skal klare å få informasjonen bekreftet. Det er også det vi leser som en av bokas store verdier, nemlig den erfarne journalistens refleksjoner over egen evne til å drive skikkelig journalistisk håndverk, formidle viktige historier som potensielt kan redde liv og rette søkelys på en akutt virkelighet, når han er omgitt av så ekstrem vold og stor fare for både egen person og de andre involverte.
På disse sidene presenteres narkohaier, leiemordere, korrupt politi, ustraffede mordere og politikere som dekker over forbrytelsene. På disse sidene finnes det lite forsoning, og tvilen florerer. Gjennom de levde erfaringene til forfatteren, som i femten år har dekket et av de mest voldelige hjørnene av planeten, bringes en hel verden for dagen. Og den verdenen, som også er vår, er en verden nesten ingen vil høre om. Med De døde og journalisten får leseren en brutal og nødvendig tekst som samtidig reflekterer over risikoen, etikken og nødvendigheten av journalistyrket.
