Jern (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Torgrim Eggen |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 384 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202283872 |
Kategori: | Romaner |
Forfatter: | Torgrim Eggen |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2010 |
Antall sider: | 384 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202283872 |
Kategori: | Romaner |
Torgrim Eggen skriver underholdende, men ikke banalt, om mørke tider. I romanen Jern dykker han ned i den forvirrende religiøse vekkelsen som har hjemsøkt vårt land.
Av Tollef Mjaugedal
For en gjennomsnittlig norsk bonde for fire-fem hundre år siden var vel
verden et magisk sted, om enn i begrenset målestokk. Fra den ene, hellige boka
strømmet tanker og figurer ut over en fortrolla skog, mens sogneprestens Gud
styrte over åker og familie. I dag er denne lokale sammenhengskraften borte. Vi
sitter alene i uoversiktlige liv og samler inn krøllete tråder fra den
altomfattende digitale himmelveven, der de merkeligste rotløse tankefigurer
åpenbarer seg. Det søkes etter mening. Eller mer presist etter engleskoler,
energibaner, chakrakontroll, Wicca-hekser, auramassasje og apokalyptiske
spådommer. Det er en stund siden opplysningstiden, for å si det sånn.
Fra
å være et utskjelt og inneforstått latterlig fenomen, har nyreligiøsiteten
definitivt endret status de siste årene. I romanen Jern gjør Torgrim
Eggen et dypdykk ned i den forvirrende vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. Vi
følger tre personers ferd inn i dommedagssekten PESPIC (Perennial Spirituality
Center), som etableres i Østfold i 2008. Under parolen Alt du føler er sant.
Alt du vet er løgn byr lederfiguren Biv Boeser på en usalig saus av det
beste fra alle verdensreligioner, kombinert med hardt kroppsarbeid og strengt
kosthold. På en ombygd låve planlegges utspekulerte nettstrategier og mystiske
DNA-analyser, mens de venter på den store gjenfødelsen i 2012, året da
Mayakalenderen slutter og planeten Marduk ankommer.
Overraskende innfallsvinkler
Romanens tre
fortellerstemmer gir ulike innfallsvinkler til bevegelsens indre liv. Gro er det
enkle gudsordet fra landet som opplever en åndelig og intellektuell oppvåkning
etter å ha mistet datteren sin i en tragisk ulykke. Ina er stipendiat i
religionsantropologi på Blindern, og oppsøker Folkvang under falskt navn som et
feltarbeid til avhandlingen om myter og ritualer i nyreligiøse bevegelser. Der
finner hun en ny mening i konkrete gjøremål. Ove er den perspektivrike kynikeren
som avkler det hele. Han er på flukt fra litauiske smuglere som skal knuse
kneskålene hans, og en lapp han fikk i hånda på Plata blir redningen. På hvert
sitt vis får de et nytt liv på Folkvang.
Jern følger liknende
spor som suksessromanen Trynefaktoren, der Torgrim Eggen analyserte det
politiske livet i dagens Norge (fansen kan lete opp diskrete karakterlinker
mellom romanene). Eggen byr på en både festlig og reflektert samtidsreise, og
fortjener stor honnør for å ta emnet sitt på alvor. Selv om Biv Boeser foreleser
over de mest rabiate konspirasjonsteorier, er han på ingen måte dum. Og selv om
Gro blogger med alle tenkelige orddelingsfeil, trenger mange skarpe
observasjoner gjennom. Eggen mobiliserer motforestillinger hele veien, ofte på
uventa måter.
Systemkritikk og paranoia
Nyreligiøse bevegelser har ofte
blitt fortolket som et vrengebilde av samfunnene de oppstår i, og boka gir et
skråblikk på den norske samtiden. Sett fra Folkvang er Norge en Playmo-stat
befolket av mekanoider, mens klimakrise, finanskrise og terrorangrep er sikre
tegn på at endetiden er nær. Mye av tankestoffet står i samklang med
systemkritikk fra de mer paranoide delene av venstresiden, som blir aller mest
potent formulert i en storslagen harang om syntetisk mat og industrielt
jordbruk. Men til tross for storslagne teorier og dedikert praksis blir det til
slutt en gjeng østfoldsrånere og et par ærekrenkede muslimer som blir
bevegelsens banemenn.
Romanen rommer også en kritikk av deler av
akademia. En master i religionsantropologi gir lite intellektuell
motstandskraft, og nyreligiøsitetens komme kan godt ses som det postmoderne
idiotiets endelige samfunnsmessige gjennomslag, i tynn variant: Det ene er like
gyldig som det andre. Torgrim Eggen skriver underholdende, men ikke banalt, om
mørke tider.