Allerede som 13-åring skal Jens Bjørneboe ha forsøkt å ta livet av seg. Helt til sin død i 1976 mottok han økonomisk støtte fra sin mor. Han var sterkt avhengig av sin første kone, tysk-jødiske Lisel. Nye og uante sider ved Jens Bjørneboe kommer frem i Tore Rems biografi Sin egen herre.

Av Tone Myklebost

Forfatterens trofaste leserskare har virkelig noe å glede seg til. Biografien om den myteomspunne forfatteren er blitt et overflødighetshorn av en bok. Også nye lesere vil få et helt eksepsjonelt innblikk i første del av forfatterens liv og litteratur. Dette første bindet i to-binds-biografien strekker seg fra 1920 til 1959.

Denne mangesidige «blåmann» ser ikke ut til å slutte å berøre oss. Bjørneboe gjør stadig like sterkt inntrykk både som person, forfatter og myte. Uansett hvilket tema man kommer inn på – om det nå er antroposofi, krigsårene i Stockholm, astrologi, homofili, alkoholisme – synes man at det kunne skrives en hel bok knyttet til Bjørneboe om emnet.

Og det er ikke bare et portrett av Jens Bjørneboe Tore Rem leverer. Nei, det er historie, kulturhistorie - både nasjonal og internasjonal. Han trekker lange linjer i internasjonal historie, viser et levende norsk tidsbilde og går ned til de helt nære ting når han for eksempel forteller om da Jens Bjørneboe, André Bjerke og Agnar Mykle bygget tørkestativ på Lille Langerud i Gerhardsens Norge våren 1950.

Selvmordsforsøk som 13-åring
Vi følger Ingvald Jens Bjørneboe, kalt Vallen – og hans samtid fra 1920 til 1959 – fra år til år, måned til måned, ja nesten fra dag til dag. Hvilket forarbeid Tore Rem må ha gjort! Det er blitt et portrett av et sammensatt menneske i en omskiftelig tid.

Det er ikke fritt for at Johan Borgens Lillelord dukker opp i tankene når man leser skildringene fra Bjørneboes barndom og ungdom. Det samme rikmannshjemmet, borgerligheten, kampen, uhyggen bak fasaden og den vakre, tilsynelatende veloppdragne gutten. Forskjellen er bare at Borgens Wilfred er så lys, mens Rems Vallen er så mørk.

Vallens mørke utseende er med på å skape hans egen følelse av fremmedhet i den idylliske barndomsbyen, Kristiansand. Han var mye syk og utviklet tidlig en sterk skyldfølelse. Han var et følsomt barn i et hjem hvor mor og far lå i konstant strid, han tok dette innover seg, følte seg uvelkommen. «Hjemløsheten, barndommen og døden har fulgt meg,» sa Bjørneboe, som selv mente at han hadde en medfødt depresjon. «En 13-åring går jo ikke hen og henger seg uten grunn.»

Ungdomstiden i Flekkefjord var avgjørende for Bjørneboe. Her oppdaget han sin bifili og fikk sin første store livskrise. Her ble han dømt til åtte måneders ubetinget fengsel for «utukt» med en 15-årig jente og utvist fra gymnaset.

Etter hvert greier Vallen likevel å få artium. Han har støtte av moren, som har lett for å åpne lommeboken når han må trenge det. Han vil bli maler, men må flykte til Sverige under krigen. Etter hvert får vi se hvordan forfatteren Bjørneboe vokser frem: I 1951 utgir han diktsamlingen Dikt, i 1952 debuterer han med sin første roman Når hanen galer.

Rem gir oss et interessant innblikk i 1920- og 30-tallets Norge og i eksilmiljøet i Stockholm under krigen. Her ligger det mye nytt stoff! Også skildringer fra det intellektuelle åndslivet, av forfattere og journalister, litterære magasiner og riksmålssaken er morsom lesning.

Avsløringer fra første ekteskap
En stor del av Tore Rems biografi er viet Jens Bjørneboes ekteskap med den tysk-jødiske Lisel Funck. Det har tidligere vært lite fokus på deres liv sammen, men Rem viser oss hvor viktig hun var for Bjørneboe. I femten år la hun en fast ramme rundt livet hans. «Bjørneboe var sjarmerende, men trengte andre for å holde seg på rett kjøl. Han var lucifersk» i antroposofisk forstand, en ‘sanseslave’,» skriver Rem. Lisel var selv en ambisiøs kvinne fra et intellektuelt miljø i Berlin. Ekteskapet med Bjørneboe var utradisjonelt. Mot slutten av samlivet prøvde hun å begå selvmord.

Sammensatt og motstridende
Anarkisten, antroposofen, forfatteren, den kulturkonservative, kristiansanderen, kommunisten, riksmålsmannen, pedagogen, alkoholikeren, radikaleren, Steinerskolelæreren, astrologen, Club-7-eren, pornografen, den intellektuelle, den biseksuelle.

Jens Bjørneboe inntok mange posisjoner, og var ofte kontroversiell. Han levde et hardt og vanskelig liv, var motstridende og sammensatt – både omsorgsfull og arrogant, sannhetssøkende og selvbedragersk, aggressiv og sårbar.

Han slutter aldri å fascinere oss.